Seims forsvarer, Trygve Staff, innledet i går sin utspørring av Seim med å klarlegge hans syn på muntlige avtaler, mangel på formaliteter og proforma virksomheter. Han avdekket at dette var en arbeidsform Seim hadde hatt lenge før han inngikk de skjebnesvangre muntlige avtalene med Tor Arne Uppstrøm som førte til at han sendte 39 millioner kroner fra Mjellem & Karlsens kasse til Uppstrøms pengesluk.

— Allerede da jeg gikk på handelsgym fikk jeg prentet inn at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige, sa Seim, som siden i stor grad har drevet sin forretningsvirksomhet etter det prinsippet.

I sin læretid hos tre av byens revisorer så han også at det var tilstrekkelig å formalisere muntlige avtaler om lån når årsoppgjøret skulle lages. Bare det ble laget en bekreftelse fra låntaker - så var det i orden.

Muntlig avtale med Flakne

Høsten 2000 inngikk han en omfattende muntlig avtale med Bjørn Erik Flakne, eieren av Flakne & Solberg.

Fra det tidspunkt var de reelle partnere og likeverdige medeiere i all deres forretningsdrift unntatt en klesforretning til Flaknes samboer, og Rosenberg Eiendomsselskap for Seim. Avtalen ble nedfelt skriftlig først da avtalen om kjøp av Mjellem & Karlsen ble en realitet i mars 2002.

— Revisjonsselskapet hadde god likviditet. Vi skulle dele overskuddet oss imellom. Umiddelbart etter at vi hadde inngått avtalen fikk jeg utbetalt en månedlig andel av det som skulle være revisorvirksomhetens overskudd. Opp i 500.000 kroner måneden. Det gjorde at jeg kunne arbeide med eiendomsprosjekter - det skulle være «pensjonspengene». Vi hadde stor tro på det. Ingen av oss hadde behov for noe skriftlig. Det var Bjørn Erik Flakne som laget den skriftlige bekreftelsen da vi begynte med Mjellem & Karlsen. Vi hadde begge stor tro på dette, og han var aktiv diskusjonsdeltaker og medspiller i det vi gjorde med Møllendalsbakken 9 AS og i forbindelsen med selskapene til Kjell Knoop. Vi gikk ofte på kontoret igjen etter at vi hadde fått barna i seng, sa Seim

— Hvorfor ville ikke Flakne stå frem offentlig som din avtalepart?

— Han var nok opptatt av at han som statsautorisert revisor ikke skulle drive aktivt med eiendomsinvesteringer, det kunne være kunder som ikke likte det.

Stråmann for Knoop

— Hadde du noen skriftlig avtale med Knoop om å være stråmann for ham i de to Peletronselskapene? spurte Staff.

— Det var ingenting skriftlig. Alt var basert på muntlig avtale. Jeg skulle få kompensasjon for arbeidstid og skattemessige konsekvenser som formell aksjeeier, og vi avtalte at jeg skulle få halvparten av salgssummen for selskapene. Dette etterlevde vi - uten at det var skrevet noe, sa Seim.

— Var Flakne betenkt på proforma-arrangementene og muntligheten, spurte Staff.

— Nei. Han synes det var helt i orden, og jeg fikk aldri inntrykk av at det var noe galt, sa Seim i retten i går.