I skolekjøkkenet på Sola Ungdomsskole kiler lukten av nybakte, grove rundstykker i nesen. 14-åringene mener fersk bakst er noe alle liker, særlig når den er selvbakt.

— Jeg er ganske kresen, erklærer Jørgen Veisdal, og legger ost på rundstykket.

— De sier i hvert fall at jeg er kresen, legger han til, og utdyper: - Mor sier at jeg er veldig kresen, og jeg liker ikke så mange ting, men mest av alt er jeg vel småspist. Jeg har ikke så mye matlyst.

Godt ment

Kjersti Lindberg og Thomas Erik Sande deler Jørgens oppfatning av mor som matpoliti. Det er mor som maser om spising og ernæring, og de tre er skjønt enige om at mas blir det ingen matlyst av. Selv om de er raske til å understreke at mor maser i beste mening.

Kjersti spiser det meste, og har alltid gjort det. Grønnsakssuppe er et unntak, og Kjersti skylder på de kokte gulrøttene. Thomas har nylig lært å like sauser, og mener han var et nokså kresent barn. Som ungdom betrakter han seg som altetende, bortimot.

— Vi lager pizzaen med halvparten uten løk og paprika. Det er lillebroren min som ikke vil ha det, og jeg synes også pizzaen er best uten løk og paprika, røper han.

Jørgen erklærer seg som en tilhenger av p-maten, og han tror maset om mat skyldes at han er litt kortvokst.

— Jeg er jo ganske lav, men det nytter jo ikke bare å stappe mat i folk. Jeg vokser vel etter hvert, mener han.

Fuglemat

På skolekjøkkenet smaker han på det meste, selv om det er ting han tror han ikke liker. Den nigerianske tomatsuppe ble i voldsomste laget, ellers mener han at det meste de lager på skolen smaker helt ok.

Ungdommene har gode kunnskaper om ernæring, noe husstellærer Torborg Kjosavik forteller at er en viktig del av undervisningen. De grove rundstykkene går ned på høykant, og Jørgen, Thomas og Kjersti forklarer at hvis man bare spiser brød med lite fiber og stivelse, kan det føre til mageknip.

— Men jeg like ikke de store kornene. Det er fuglemat, sier Thomas.

Modig av skolekjøkken

Lærer Kjosavik mener at mange unge blir dristigere i matveien av å være på kjøkkenet selv. I undervisningen legger hun vekt på at hverdagsmat kan gjøres spennende med små vrier, og at utseendet på maten er viktig.

— Grønnsaker er viktige for ernæringen, men de bidrar også til den visuelle opplevelsen, forklarer hun.

I undervisningen benytter Kjosavik seg av ungdommenes sportsånd.

— De får i oppdrag å lage et måltid, der de selv bestemmer menyen, kjøper inn råvarene, tilbereder og serverer på bord de har pyntet selv. Det likner litt på kokkekamp, for beløpet er begrenset og de må legge vekt på ernæring og variasjon. Elevene er ofte nokså kreative når de skal løse den oppgaven, smiler hun.