Riksadvokaten henla saken mot spionsiktede Stein Viksveen på grunn av bevisets stilling.

— Saker kan henlegges fordi det ikke foreligger noen holdepunkter for at vedkommende har gjort noe straffbart. Når en sak henlegges etter bevisets stilling, innebærer det at mistanken mot den tidligere siktede fortsatt er der, sier professor i offentlig rett, Jon T. Johnsen, ved Universitetet i Oslo til NTB.

- Tvetydig

Dermed gjelder dette også Stein Viksveen. - I påtaleavgjørelsen fra Riksadvokaten er formuleringen at det ikke er fremskaffet bevis for dette, benyttet. Formuleringen er noe tvetydig. Om det innebærer at påtalemyndigheten mener at det ikke foreligger bevis overhodet, eller at det foreligger en del bevis, men ikke tilstrekkelig til domfellelse, er ikke lett å lese av uttalelsen, sier Johnsen.

Han utelukker ikke at det fortsatt hefter en viss mistanke ved Viksveen med denne begrunnelsen fra Riksadvokaten.

— Når formuleringen henleggelse etter bevisets stilling er brukt og ikke at intet straffbart forhold foreligger, kan det tyde på at det fortsatt foreligger noen opplysninger som taler for en viss mistanke, sier Johnsen.

- Ubehagelig

Også Erling Johannes Husabø, professor i strafferett ved Universitetet i Bergen, mener mistanken hefter ved en tidligere siktet som får saken henlagt etter bevisets stilling.

— Ja, det er mer ubehagelig for den mistenkte eller tidligere siktede å få en sak henlagt etter bevisets stilling, sier Husabø til NTB.

Når en sak henlegges etter bevisets stilling, innebærer det ingen gradering av mistankens styrke, påpeker formann i Advokatforeningens strafferettsutvalg Harald Stabell.

— Denne kodeksen anvendes når forholdet som er etterforsket kan rammes av straffebestemmelsene, men de faktiske forhold ikke er klarlagt fullt ut gjennom etterforskningen, sier Stabell til NTB.

- Vanskelig

Det innebærer altså at Riksadvokaten mener bevisene ikke holder til å bevise skyld utover rimelig tvil og dermed ikke holder i en rettssal.

Professor Husabø mener det ville vært mer oppsiktsvekkende om det ble reist tiltalte mot Viksveen.

— Når det er snakk om forsøk, må man bevise forsett om å utøve forbrytelsen. Ytre omstendigheter kan være med på å sannsynliggjøre forsett. Men ellers må man forsøke å bevise hva en person har tenkt eller ment inni seg. Bevisførselen for forsett er svært vanskelig, understreker Husabø.

Erstatning

–Er det mulig for Viksveen å få oppreisning eller bli renvasket på noen måte?

— Det finnes regler om erstatning for uberettiget forfølgning. Et grunnvilkår for å få erstatning er at han må gjøre det sannsynlig at han ikke har begått handlingene han var siktet for, altså at han ikke har forsøkt å spionere, sier professor Johnsen.

Hvis man skal oppnå erstatning, må man også vise at man har lidd skade.

— Hvis den som har vært siktet kan bevise at han lidd skade i form av tapt lønn, arbeidsmuligheter eller har fått sparken, kan det være mulig å få erstatning. Det kan også være snakk om å få oppreisningserstatning, sier Johnsen.

(NTB)