Statsministeren nevner i samtale med Bergens Tidende flere grove eksempler på at deler av media etter hvert er blitt mer hensynsløse i omtalen av fremtredende personer. Virkemidlene er blitt stadig sterkere. Dette bekymrer ham sterkt.

— Jeg legger ikke skjul på at det var spesielt Tore Tønnes triste skjebne og den medfarten han fikk som jeg hadde i tankene da jeg berørte dette temaet i nyttårstalen.

— Jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger og støtteerklæringer, på tvers av partigrensene, der gjennomgangstonen er at det var på tide å si fra og at vi nå trenger en bred debatt om dette, sier Bondevik.

Også Torstein Moland

Han nevner at Tønne-saken lett bringer tankene tilbake på den medfarten tidligere sentralbanksjef Torstein Moland ble utsatt for, og statsministeren begrunner det slik:

— Det var jo et voldsomt hardkjør mot Moland i deler av media over lengre tid, med anklager og forhåndsdømming som det viste seg ikke å være grunnlag for. Han ble til slutt i realiteten frikjent. Men det var et eksempel på en person som ble utsatt for stygge overtramp i lengre tid, sier han.

Sjokkert over P4

— Både i Tønne- og Moland-saken var det ikke den enkelte avisartikkel isolert sett som var problemet, men den samlede mengden av stoff, bilder og oppslag, og ikke minst den negative vinklingen.

I Tore Tønnes tilfelle ble han til og med fremstilt som en løgner, fortsetter statsministeren.

I det aller siste er det reaksjonene fra P4 mot kulturminister Valgerd Svarstad Haugland som gjør Bondevik særdeles betenkt. Han sikter både til uttalelsen fra P4-medarbeider Silje Stang om at hun ønsker å se statsråden «brenne i helvete» og til annonseserien som radiokanalen har rykket inn etter å ha blitt nektet ny konsesjon.

- Trakassering

— Det vi her har vært vitne til overskrider enhver grense for sømmelighet og hva vi som politikere kan finne oss i. Det sier også sitt når kulturministerens egen datter blir utsatt for ufine reaksjoner på grunn av en politisk avgjørelse, sier Bondevik

— Vil du gå så langt som å kalle det trakassering?

— Ja, både den saken og de andre jeg har nevnt grenser mot trakassering og ren mobbing.

— Disse eksemplene bør være til ettertanke for både journalister og redaktører, og føre til at de tenker mer gjennom konsekvensene av det som sies og skrives.

— Det er for øvrig ikke bare media, men også andre samfunnsaktører, bl.a. vi politikere som må tenke gjennom hvordan vi agerer.

- Mediekritikk nødvendig

— Er du ikke likevel redd for at den type kritikk du her fremfører kan dempe noe av viljen i media til å avdekke klanderverdig opptreden hos mennesker i sentrale maktposisjoner? Kan samfunnet være tjent med det?

— Nei, jeg er ikke det minste redd for det, og det er ikke det som er mitt poeng. Men mediekritikk er helt nødvendig, ikke minst når vi ser slike overtramp. Media bør huske på at samfunnstopper er også mennesker av kjøtt og blod. Selv for sterke ledere går det grenser for hva de tåler, slik vi nå har sett et tragisk eksempel på.

Selvransakelse?

— Tror du tross alt at det kommer noe godt ut av Tønne-tragedien?

— Ja, men det gode vil likevel ikke overskygge selve tragedien. Jeg har sett nyanserte reaksjoner de siste dager, ikke minst i de to største tabloidavisene. Både Dagbladet og Norsk Presseforbund har heldigvis varslet en bred gjennomgang av det som er skjedd fra pressens side. Det er oppløftende. Men journalister og redaktører er likevel ikke de beste til å bedømme virkningene av det som er skjedd, ettersom de sitter på andre siden av bordet og selv ikke har opplevd et slikt mediekjør, sier Kjell Magne Bondevik.

OPPRØRT: Statsminister Kjell Magne Bondevik er ikke bare opprørt over medias behandling av Tore Tønne, men også over reaksjonene i P4 mot Valgerd Svarstad Haugland. <p/>FOTO: SCANPIX