• Media blir helt klart brukt av kilder som vet hvordan de skal fremme sin agenda. I Valla-saken er de anonyme tipsene og VGs kilder et eksempel, mener medieprofessor Martin Eide.

Medieprofessoren ved Universitetet i Bergen mener at den enkelte journalist ikke alltid aner konsekvensene av det som publiseres.

— Den enkelte journalist og redaksjon gjør sitt arbeid uten å reflektere over sin rolle som politisk aktør og styrken på medietrykket. Tønne-saken var et godt eksempel på at summen av dette trykket være massivt, sier medieprofessoren.

Han mener dette bør stimulere til selvkritikk og refleksjon rundt medias rolle i store saker som Valla-saken.

— Media har helt klart blitt brukt av kildene. Bruk av anonyme tips og VG sine kilder et eksempel. Det er imidlertid for vanskelig å si hvor stor rolle dette har spilt i denne saken, sier han.

Vallas mangel på ydmykhet

Martin Eide påpeker likevel at Vallas fall som LO-leder ikke er entydig medias skyld.

— Vallas lederstil og manglende talent for ydmykhet førte henne inn i situasjonen, ikke først og fremst medias rolle. Men det er alltid et samspill. Det går ikke an å se på Vallasaken uten å se på medias rolle i dette, sier Eide. Han mener likevel at mediene har vært en viktig politisk aktør som har bidratt til Vallas fall.

— Når en leder står så steilt og ikke vil innrømme noe, blir mediene skjerpet og dette øker bare trykket fra aviser som VG, sier Eide.

Maktspill

Eide peker på at media er både en aktør og en arena i det politiske spillet.

Han vil imidlertid verken friskmelde eller frikjenne pressen i Valla-saken.

— Problemet er at den enkelte journalist ikke kjenner godt nok sin egen rolle i mediedekningen. Derfor blir ikke helheten synlig før i ettertid. Han understreker imidlertid at den politiske rollen ikke nødvendigvis er partitilknyttet, men at den blir holdt oppe ved pressens egen dynamikk.

— En TV 2-journalist sa en gang at hans journalistiske drøm var å felle en regjering, uansett hvilken. Dette sier litt om den dynamikken som pressen er styrt av.

Medieprofessoren forklarer dette ved at pressen hele tiden vil holde trykket oppe i slike saker helt til det skjer noe som gjør at saken kulminerer.

— For redaksjonene er det slik at noe må skje, og det hele kulminerer i en konsekvens man ikke aner mens det hele står på, som for eksempel Gerd-Liv Valla sin avgang, sier Martin Eide.

KRISTIAN RIDDER-NIELSEN