— Vi vet at de sterke inntrykkene vil avta over tid. Men hos noen vil de ikke det. Disse vil trenge terapi, og derfor er det viktig å følge med på reaksjonene, sier forsker Jon-Håkon Schultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Mange av dem som var på Utøya under angrepet, vil få såkalte posttraumatiske reaksjoner. Etter spesielt alvorlige hendelser er det vanlig at én av tre fortsetter å ha reaksjoner det første året.

— Mange opplever såkalte invaderende minner, der de gjenopplever det som har hendt. Det er også vanlig med unngåelsesreaksjoner - man prøver å unngå ting som minner om hendelsen. Flere får også konsentrasjonsvansker, søvnproblemer og økt skvettenhet, sier Schultz.

Følges opp

Schultz mener helsevesenet har en viktig oppgave når det gjelder å følge opp ofrene for å fange opp dem som trenger terapi.

— Det første som er viktig etter en slik ekstrem hendelse, er at familien er der, og at man gjenforenes med det sosiale nettverket. Så må man være i kontakt med helsevesenet slik at reaksjonene følges videre. Vi vet at terapi virker, sier Schultz. Han understreker at posttraumatisk stress er forbigående for de aller fleste.

— Men minnet, tapet og sorgen vil du alltid bære med deg, sier forskeren.

Ensom sorg

Fredagens grusomme hendelser har fått enorm oppmerksomhet verden over, og i hele landet har folk deltatt i minnemarkeringer og vist sin støtte og omtanke overfor ofre og pårørende. Når hverdagen kommer, vil det by på nye utfordringer for dem som er hardest rammet, ifølge Schultz.

— Nå er vi inne i en offentlig sørgeperiode. For mange vil det være en utfordring når den private sorgen overtar. Den er ofte mer ensom, sier han.

Han råder alle som har en relasjon til noen som er hardt rammet av katastrofen, til å ikke trekke seg unna.

— Det viktigste er å være der og å lytte. Det er bedre å gjøre litt for mye enn litt for lite. Vi bør være på tilbudssiden, men la det være opp til dem om de ønsker å benytte seg av tilbudet eller ikke, sier forskeren.