• Det er viktig i perioder å kunne tilpasse arbeidstiden til livssituasjonen. Ellers risikerer vi å ekskludere noen fra å satse på de mest krevende spesialiseringene, sier lege Kristin Sæle.

I går ettermiddag tok Kristin Sæle fatt som nattevakt ved akuttmottaket på Haraldsplass Diakonale Sykehus.

I løpet av 14 dager har hun vanligvis en nattevakt og en lang kveldsvakt.

I natt ble det muligens en halvtime på puten. Men Sæle sover alltid litt i forkant og tar eventuelle sovepauser som en gevinst.

Klokken halv ni i dag har nattevakten avlagt rapport og drar hjem.

— Kan du regne med det?

— Ja, det kan jeg regne med. Men ikke alltid, legger hun til.

Sæle spesialiserer seg i indremedisin, som regnes for en krevende gren av yrket.

Hun har tre barn fra seks år og yngre. Etter siste fødselspermisjon valgte hun en periode å dele jobb og vakter med en kollega. Å reservere seg mot vaktbelastning har ikke vært tema, sier hun.

Nå er Kristin Sæle tilbake på full tid, men hilser velkommen muligheten for å be seg fritatt de lengste vaktene.

— I perioder av livet kan det være nødvendig. Samtidig vet vi jo i et kollegium at det er en viss vaktbelastning å fordele. I vårt fag er det dessuten viktig å kunne akuttmedisin. Og da må en jo gå vakter, resonnerer hun.