– Vi har hørt at de har snudd alle steiner for å finne plasser, men det med båter er nytt for meg. Vi har ikke vært avvisende til bruk av telt i krisesituasjoner, for dem som kommer må man ta imot, sier Furuseth. Han sier at de forstår at det er vanskelig å finne mottaksplasser.

– Men vi mener det er noe som kun skal brukes som nødløsning, i alle fall telt og båter. Det er viktig at UDI jobber med å skaffe plasser som har god standard og som har det tilbudet som skal til, sier Furuseth.

«Fridtjof Nansen», som var flyktningskip på midten av 1980-tallet, fikk medieomtale om alt fra hygieniske forhold til åpne konflikter og slåsskamper om bord. En krangel i en matkø førte til full splid mellom en gruppe tamiler og iranere, og flere ble skadet.

Da Røde Kors, som drev mottaket, la det ned, var både de og UDI enige om at skipet hadde vært en kostbar, dyr og dårlig løsning.

– Kun i nødsfall vil vi gjøre det om igjen, sa UDI-direktør Arild Kjerschow til Aftenposten i 1988.

– Jeg vil si at båt er et dårligere alternativ enn ethvert annet. Det blir en getto, og hele tanken på integrering og et normalisert liv, er umulig. Det blir en ren lagringsplass. Det er ikke å sette verdigheten til folk der den hører hjemme sier Odd Grann, som var generalsekretær i Norges Røde Kors på den tiden.