Bistandshjelpen som andel av brutto nasjonalinntekt har det siste halvåret falt fra 0,96 til 0,91 prosent av nasjonalinntekten (BNI). Det viser tall finansminister Kristin Halvorsen (SV) har presentert for Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det er hennes partikollega Erik Solheim som bestyrer bistandsbudsjettet. Det mangler én milliard kroner for at andelen skulle vært den samme som i statsbudsjettet for 2006. Det var et budsjett Bondevik-regjeringen fremmet og på dette punktet ble ikke budsjettet endret av de rød-grønne partiene.

Milliardmanko

Regjeringspartiene SV, Ap og Sp har tidligere sluttet seg til de målene Bondevik-regjeringen satte opp om bistand som andel av brutto nasjonalinntekt – den skal være på én prosent. I forhold til det målet mangler vel 1,8 milliarder kroner.

De dramatiske fallet i bistandsandelen skyldes den kraftige økningen av oljeinntektene. Gapet oppstår fordi oljeinntektene øker, samtidig som regjeringen har valgt ikke å øke bistanden tilsvarende.

I et svar til finanskomiteen påpeker finansminister Kristin Halvorsen at bistandsbevilgningen i revidert nasjonalbudsjett vanligvis ikke justeres i takt med endrede anslag for nasjonalinntekten.

Løftebrudd

Det forhindrer imidlertid ikke at de tidligere regjeringspartiene Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti på det sterkeste kritiserer den rød-grønne regjeringen. I en merknad til revidert nasjonalbudsjett skriver de at det ikke er spor av «regjeringens annonserte historiske fattigdomssatsing».

De bemerker at satsingen er nede på 0,91 prosent av BNI «som en følge av regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, stikk i strid med løftene fra regjeringen i Soria Moria-erklæringen».

I Soria Moria-erklæringen skrev regjeringspartiene at de vil «at bevilgningene til utviklingssamarbeid når målet om 1 prosent av BNI og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden».

Peker på SV

– Tallene er oppsiktsvekkende og dramatiske, særlig sett i lys av at det er SV som bestyrer Bistandsdepartementet. Fallet er historisk stort og kunne aldri skjedd under den forrige regjeringen med Hilde Frafjord Johnson som bistandsminister og med det engasjementet statsminister Kjell Magne Bondevik hadde for denne saken, sier Lars Sponheim (V).

Han konstaterer at «hvis regjeringen skal oppfylle løftene i Soria Moria-erklæringen vil det skje til trengsel for andre prioriterte oppgaver».

– Dette føyer seg inn i rekken av saker hvor regjeringen lover en ting, men gjør noe annet. Regjeringen løper fra sine bistandsløfter, sier Sponheim.

Dramatisk

Kristelig Folkepartis utenrikspolitiske talsmann, Jon Lilletun, sier at tallene er dramatiske og at regjeringen så langt «ikke har gjort noen ting for å oppfylle sine løfter».

Lilletun har sendt et brev til Utenriksdepartementet hvor han foreslår at en andel av økte oljeinntekter skal gå inn i et fond som kan sørge for at bistand og støtteandel opprettholdes. Bakgrunnen er at det er de fattigste landene det går hardest ut over når oljeprisen stiger, samtidig som Norges inntekter øker kraftig.

- OPPSIKTSVEKKENDE: Lars Sponheim (V) hevder reduksjonen i bistandsmidler er oppsiktsvekkende. FOTO: TERJE BENDIKSBY, SCANPIX