• Oppsettet i BA, ikke minst med mellomtittelen Morderhånd som vel å merke ikke står i anførselstegn, og vignetten «Drap i 100 år», gjør dette til et stykke lite gjennomtenkt journalistikk, sier historiker Arnfinn Moland.

— Dette var en likvidering utført på oppdrag fra regjeringen i London. Til syvende og sist var forsvarssjefen, daværende kronprins Olav, ansvarlig, sier Moland.

— En slik likvidering kan ikke kalles drap, det er en total misforståelse, sier han.

Arnfinn Moland er førsteamanuensis og leder for Norges Hjemmefrontmuseum, og har mellom annet skrevet boken «Over Grensen...? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45».

— De som ble likvidert var en trussel for motstandskampen under annen verdenskrig, sier historikeren.

Moland sier at BAs fremstilling faller inn i et mønster man har sett en del av i det siste når det gjelder omtale av motstandskampen.

— Saken er en del av krigshistorien og en del av drapshistorien i Bergen. Den viser en side av krigen. En likvidering er et krigsdrap, sier nestleder i nyhetsavdelingen i BA, Monika Nordland Yndestad.

Hun sier hun bygger på motstandsbevegelsens egne opplysninger.

— I saken går det også frem at likvideringen var godkjent av Milorg, sier Nordland Yndestad.

— Saken ligger langt tilbake i tid. Likvidasjonene som skjedde under annen verdenskrig har også fått mye omtale tidligere. Men det går an å forstå at noen har en følelsesmessig reaksjon, sier ansvarlig redaktør i BA, Olav Terje Bergo.