• Vindmølle-forkjemperne ser ut til å lide av kollektiv hjerneblødning.

Professor og maktforsker Per Selle ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB, er sterkt kritisk til miljøbevegelsens omfavnelse av den storstilte vindkraftsatsingen på kysten. Utfallene rammer også politikere som vil åpne store deler av kystlandskapet for kraftutbygging.

Selle var en av forfatterne i makt— og demokratiutredningens studie av miljøorganisasjonenes rolle.

Han mener det er «utrolig» at de fleste miljøorganisasjonene er gått i allianse med næringsinteresser og lokalpolitikere for å få gjennomført det han kaller «noen av de største naturinngrepene i nyere norsk historie».

Som BT tidligere har skrevet, planlegges det vindparker med nærmere 3500 turbiner langs kysten, og enda flere er på tegnebrettet.

«Naturvernet taper»

— Naturvernet har tapt i forhold til miljøorganisasjonenes fokus på CO2 og klimagass-problematikk. Særlig gjelder det i Bellona og Natur og Ungdom.

— En historisk viktig organisasjon som Norges Naturvernforbund er handlingslammet og har gjort seg irrelevant i vindkraftsaker på grunn av intern uenighet. Kamp mot vindmøller kunne blitt en ny mobiliseringssak for Naturvernforbundet, sier professor Per Selle.

— Det er vel legitimt av miljøorganisasjoner å kjempe for vindmøller som et bidrag til å redusere de globale klimagassutslippene?

— Ja, men i det store bildet er det svært få plusser knyttet til vindkraftutbyggingen. For det første gir prosjektene lite strøm, de løser ikke de grunnleggende kraftforsyningsproblemene eller de globale klimautfordringene. For det andre skaper de nesten ingen arbeidsplasser i kommunene, og de er dårlig økonomi som vil koste skattebetalerne dyrt i form av tilskudd eller subsidier.

«Nyfundamentalisme»

— Men viktigst av alt; vindparkene fører til store inngrep i mange av de mest urørte områdene som er igjen langs norskekysten. At miljøorganisasjoner kan støtte denne visuelle forsøplingen er for meg helt utrolig, sier professor Per Selle.

Han gjør unntak for Bergens-baserte Norges Miljøvernforbund, som har erklært kamp mot vindmøllesatsingen.

Den forrige Natur og Ungdom-lederen uttalte til BT at det er «frekt å diskutere vindmøllenes utseende når folk dør av klimaendringer». Et håpløst argument, mener Selle. Bellona får også unngjelde.

— Bellona har gjort, og gjør, en veldig god jobb på mange miljøområder, men i vindkraftsaken er de blitt en del av nyfundamentalismen som helt ensidig er opptatt av CO2 og klimagassutslippene på bekostning av naturvern, mener Selle.

Han mener nettverket mellom flere av miljøorganisasjonene med base i Oslo virker innsnevrende i vindkraft-debatten. Selle synes også det er rart at en stor medlemsorganisasjon som Den Norske Turistforening (DNT) er så fraværende i diskusjonen.

Fritt frem

— Turistforeningen kunne her markert at de er mer enn en aktør for turgåere i fjellet. Vindkraftutbyggingens visuelle konsekvenser for naturen angår langt flere mennesker enn mye av vannkraftutbyggingen vi har hatt her i landet. Det skulle man ikke tro når man ser ser hvor mye støy miljøorganisasjoner kan skape rundt små fossekraftprosjekter. Og man kan jo bare forestille seg hvilke protester et vindkraftprosjekt i fjellheimen ville utløst.

Selle mener det er en grunnleggende logisk brist i politikken på området.

Knapper og glansbilder

— Hyttebygging og mindre tiltak i strandsonen diskuteres frem og tilbake, ofte med god grunn. Når det gjelder de historisk sett største naturinngrepene, i form av vindparker, er det nærmest fritt frem i det ellers så planstyrte Norge, sier Selle. Han viser til at myndighetene avviser en samlet plan for vindmølle-utbyggingen.

Selle mener mange av kommunene, i motsetning til reiselivsnæringen, ikke ser verdien av å bevare urørt kystnatur i et langtidsperspektiv.

— Jo fattigere kommunene er, desto lettere spill har utbyggingsinteressene. Bare se på den vakre og rå kystnaturen i Finnmark der kommunene tar imot vindparkprosjektene med åpne armer. De selger unna noe av det mest verdifulle de har for knapper og glansbilder, mener Selle.

Ikke naturromantiker

Selle er fra Bømlo, en kommune som om få år kan ha tre større vindparker. Politikk-professoren eier selv noe utmark i et av områdene som kan bli berørt. Professor understreker likevel at han har vært forundret over alliansen mellom miljøvernere og kraftselskaper lenge før utbyggerne vendte blikket mot hjemtraktene i Sunnhordland.

— Som grunneier kunne jeg hatt økonomiske interesse av utbygging. Jeg er ingen naturromantiker, men en pragmatisk orientert person som ser at store inngrep i naturen noen ganger kan være samfunnsøkonomisk fornuftig. Mye av vannkraftutbyggingen var jo helt avgjørende for moderniseringen av Norge, sier han.