- Levner ikke uvær en tanke

Professor Sigbjørn Grønås ved Geofysisk institutt levner myndighetenes utredning av fremtidig oljevirksomhet i nord liten ære. Han bruker ord som «ufattelig» og «utrolig» om departements neglisjering av det fysiske miljøet som været representerer.

Grønås viser til at værforholdenes betydning er redusert til følgende formulering i utredningens sammendragsrapport.

«Vind/bølgeforhold er generelt ikke funnet å være mer utfordrende i Barentshavet enn i andre norske havområder».

- Dette er en konklusjon som er tatt på sviktende grunnlag, skriver Grønås i Havforskningsinstituttets rapport Havets Miljø 2004, som ble presentert i går.

Strengere enn i Nordsjøen
UiB-professoren viser også til at det som står i grunnlagsstudiene til utredningen vitner om liten kunnskap om de faktiske forhold.

- Vær og klima er på mange måter strengere i Barentshavet enn i Nordsjøen, og værvarslingen er vanskeligere. En utbygging vil kreve at spesielle værforhold i nord, og deres konsekvenser for oljeaktivitet, må studeres nøye, skriver Grønås.

Han mener særlig vind, bølger og ising i Barentshavet er viktige faktorer når sikkerheten rundt petroleumsaktiviteten skal vurderes. Grønås skriver også at kvaliteten på datamaterialet er mye dårligere for Barentshavet enn for Nordsjøen. Blant annet fanger ikke databasen, som er brukt i utredningen, opp spesielle værforhold i nettopp dette havområdet, forhold som i tillegg til vanlig lavtrykksaktivitet, kan gi vind opp til orkan. Det gjelder blant annet såkalte arktiske fronter, som ikke er nevnt i departementets utredning.

Må undersøke på nytt
Professor Grønås illustrerer hvilke farer slike værforhold representerer:

Den britiske tråleren «Gaul» gikk ned nord for Honningsvåg 8. februar 1974. Det ble ikke sendt ut nødmelding, og alle 36 om bord omkom. I januar 1993 rapporterte et kystvaktskip orkan sør for Bjørnøya. I ettertid viste modellberegningene orkan knyttet til arktiske fronter, mens det ble varslet sterk kuling.

Grønås er ikke i tvil om at værforholdene i Barentshavet må undersøkes på nytt. Han mener det gamle datagrunnlaget som Olje- og energidepartementet bruker, ikke holder mål. Han påpeker at det kan forbedres radikalt med beskjedne utgifter.

- Om ulykken skulle være ute en gang i fremtiden, må myndighetene og oljeselskapene ikke kunne klandres for hovmod mot naturkreftene i planleggingsfasen, konkluderer Grønås.