Etter ni år i et forhold preget av psykisk terror og fysisk mishandling, klarte «Mette» til slutt å flykte.

— Det var som å leve i en krigssone, sier 35-åringen fra Bergen.

En ny studie fra Institutt for samfunnsmedisin i Bergen viser at kvinner på norske krisesentre har langt dårligere livskvalitet og helse enn soldater som var med i Gulfkrigen, eller andre grupper som opplever eller har opplevd trussel om død.

— Det forteller oss at dette er svært alvorlige livshendelser, som får innvirkning på hele livet, sier stipendiat Kjersti Alsaker.

Hun har målt livskvaliteten til 87 kvinner på krisesentre i hele landet. Ett år senere intervjuet hun dem på nytt. Resultatene er publisert i to internasjonale tidsskrifter.

— Å bli utsatt for vold fra en som står deg nær, er noe av det mest traumatiske et menneske kan oppleve, sier Alsaker.

Kvelertak mens barna så på

Ni prosent av alle norske kvinner har opplevd livstruende vold i nære forhold, viser tidligere forskning. «Mette», som ikke ønsker å stå frem med navn og ansikt i BT av hensyn til barna, sier at hun burde tatt signalene før.

— Men i begynnelsen var han trygg og sjarmerende.

Gradvis ble han en annen. Første gang hun prøvde å bryte ut, var deres felles sønn syv måneder. De hadde flyttet østpå, og hun ble isolert fra venner og slekt i Bergen. I tillegg saboterte han hennes forsøk på å danne nye nettverk.

— Jeg måtte gjøre alt. Handle, lage mat, vaske, ta meg av ungene. Ingenting var bra nok. Alt var min feil. Hele tiden fortalte han meg at jeg var dum, stygg, luktet vondt, at alle snakket om meg.

Han tok jevnlig kvelertak på henne, også foran barna. Sønnen tok rollen som fredsmegler, for å få faren til å slippe taket. Daglig truet han henne med alt som kunne skje, hvis hun gikk fra ham. «Mette» utviklet panikkangst.

Krigssone i hjemmet

47 prosent av kvinnene i Alsakers studie har opplevd å bli tatt kvelertak på. Dette er den hyppigste dødsårsaken i voldelige parforhold, viser en svensk studie.

Både Alsakers studie, og annen forskning viser at posttraumatisk stressyndrom er den psykiske lidelsen som er best dokumentert i forbindelse med vold i nære relasjoner.

— Jeg tror ikke hjelpeapparatet helt fatter hvordan det er å være redd for å miste livet, gang på gang, gjennom flere år. Dette skjer ikke ute i krigen, men hjemme. Det er mannen du deler seng med, han er faren til dine barn. Det gjør alvoret enda større, sier Alsaker.

I studien måles livskvalitet ut fra blant annet psykisk og fysisk helse, sosiale faktorer og smerter. «Mette» ble syk, både fysisk og psykisk.

— Jeg mistet energien, livsgnisten og var veldig sliten. Jeg kastet opp, hadde store smerter og havnet på sykehus. De fant ingenting.

Da «Mette» til slutt klarte å bryte opp, var alt planlagt ned til minste detalj. Bare noen få venninner og Krisesenteret visste om planene.

— Jeg visste at jeg måtte dra hjem til Bergen for å klare det. Men jeg flyttet ikke til Bergen. Jeg flyktet, presiserer hun.

Farlig overgangsfase

Da hun landet på Flesland i april 2004 med to barn og tre kofferter, tenkte hun: «Jess! Jeg klarte det». De bodde på Krisesenteret i Bergen i et halvt år.

— Det har vært kjempetøft. Disse årene har jeg brukt på å stable barna og meg selv på beina igjen.

Å bryte ut av et voldelig forhold er vanskelig, og kan være farlig.

— Det første året etter er statistisk sett en farlig tid. I overgangsfasen er det svært viktig med krisesentertilbud, samt voldsalarmer og besøksforbud. Hvis man ikke føler seg trygg, hjelper det lite med psykolog eller annen hjelp.

Men det hjelper å bryte ut, viste materialet, da Alsaker sjekket livskvaliteten ett år senere.

— Kvinnene hadde fått betydelig bedre livskvalitet, selv om den var mye lavere enn for andre norske kvinner - og selv om halvparten fremdeles ble utsatt for trusler om vold.

«Mette» har fått livsgnisten tilbake.

— Jeg tenker at jeg har det bra.

Men fire år senere sliter hun fremdeles med angst, mage- og tarmproblemer, muskel- og skjelettplager og migrene.

Torsdag deltar Alsaker på en forskerkonferanse i Bergen i forbindelse med Folkehelsedagen 2008.

— De som opplever vold i familien får både psykiske og fysiske problemer. Å satse på forebyggende arbeid og et godt behandlingstilbud, også til voldsutøverne, vil utvilsomt være en god samfunnsøkonomisk investering.

Hva mener du må gjøres for å hindre familievold? Diskutér her.

FLYKTET FRA EKTEMANNEN: - Det var som å leve i en skrekkfilm. Hele tiden å holde pusten og være redd for neste raseriutbrudd, sier «Mette», som til tider fryktet for sitt eget liv. Etter ni år i et voldelig forhold flyktet hun i all hemmelighet til Krisesenteret i Bergen med barna.
UTBREDT: - Vold i familien er et folkehelseproblem, sier forsker Kjersti Alsaker.