Onsdag leverer Forskningsrådet sluttrapporten for evalueringen av den omfattende Opptrappingsplanen for psykisk helse som har gått over ti år og ble avsluttet i 2008.
Når rådet leverer rapporten til helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), kommer det til å fortelle ham at psykisk syke har fått et bedre tilbud i løpet av denne perioden.
– Kapasiteten innenfor det psykiske helsetilbudet er økt. Det er flere omsorgsboliger i kommunene og flere helsetjenesteårsverk. Det har vært en markant økning i døgnkapasitet på de distriktspsykiatriske sentrene og en solid bemanningsøkning ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Den polikliniske aktiviteten har også økt, skriver Forskningsrådet.
Les BT-leder: Psykiatrisk skippertak
Psykiatrisk skippertak | Kven skal sikre kvaliteten?
Kven skal sikre kvaliteten?
Et stykke igjen
Evalueringen viser likevel at det er en vei å gå. Fastlege, helsesøster, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre kommunale instanser samarbeider fortsatt for dårlig med spesialhelsetjenesten, mener de.
Det blir også nevnt at voksne og eldre personer har fått for lite oppmerksomhet i Opptrappingsplanen, spesielt siden eldre mennesker utgjør en stadig større del av befolkningen.
Og selv om mange av satsingsområdene i planen er rettet mot å bedre levekårene for psykisk syke, viser evalueringen at endringene har vært relativt små, og at en reell integrering i lokalsamfunnet ser ut til å være vanskelig å oppnå.
Mer øremerking
Omstrukturering og økte øremerkede bevilgninger de siste ti årene har gjort at flere psykisk syke har fått hjelp i eget nærmiljø.
Forskerne som har evaluert Opptrappingsplanen anbefaler derfor myndighetene om å følge kommunenes innsats på psykisk helse nøye og løpende vurdere om øremerking må gjeninnføres.
– De statlige øremerkede midlene har utløst egne kommunale midler, og dette har bidratt til at så mange av målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse er nådd, heter det i evalueringen.
Synspunkter? Del dem med leserne her.
