Onsdag leverer Forskningsrådet sluttrapporten for evalueringen av den omfattende Opptrappingsplanen for psykisk helse som har gått over ti år og ble avsluttet i 2008.

Når rådet leverer rapporten til helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), kommer det til å fortelle ham at psykisk syke har fått et bedre tilbud i løpet av denne perioden.

– Kapasiteten innenfor det psykiske helsetilbudet er økt. Det er flere omsorgsboliger i kommunene og flere helsetjenesteårsverk. Det har vært en markant økning i døgnkapasitet på de distriktspsykiatriske sentrene og en solid bemanningsøkning ved barne— og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Den polikliniske aktiviteten har også økt, skriver Forskningsrådet.

**Les BT-leder:

Psykiatrisk skippertak |

Kven skal sikre kvaliteten?**

Et stykke igjen Evalueringen viser likevel at det er en vei å gå. Fastlege, helsesøster, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre kommunale instanser samarbeider fortsatt for dårlig med spesialhelsetjenesten, mener de.

Det blir også nevnt at voksne og eldre personer har fått for lite oppmerksomhet i Opptrappingsplanen, spesielt siden eldre mennesker utgjør en stadig større del av befolkningen.

Og selv om mange av satsingsområdene i planen er rettet mot å bedre levekårene for psykisk syke, viser evalueringen at endringene har vært relativt små, og at en reell integrering i lokalsamfunnet ser ut til å være vanskelig å oppnå.

Mer øremerking

Omstrukturering og økte øremerkede bevilgninger de siste ti årene har gjort at flere psykisk syke har fått hjelp i eget nærmiljø.

Forskerne som har evaluert Opptrappingsplanen anbefaler derfor myndighetene om å følge kommunenes innsats på psykisk helse nøye og løpende vurdere om øremerking må gjeninnføres.

– De statlige øremerkede midlene har utløst egne kommunale midler, og dette har bidratt til at så mange av målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse er nådd, heter det i evalueringen.

Synspunkter? Del dem med leserne her.

Odd Mehus