Forskjellene i nordmenns helsetilstand øker sterkt, særlig blant menn. En ny omfattende studie fra Folkehelseinstituttet viser at den økende levealderen i Norge de siste tiårene først og fremst har kommet de ressurssterke gruppene til gode. Siden 1960 har forventet levealder blant menn med høyere utdannelse økt kraftig, mens menn med lavere utdannelse henger stadig lengre etter.

I dag kan en høyt utdannet mann forvente å leve over syv år lenger enn en mann som kun har grunnskole.

Geir Stene-Larsen, direktør ved Folkehelseinstituttet, mener tallene er svært urovekkende.

— Det er alarmerende at vi har fått økende forskjeller de siste tiårene. Det er en fallitterklæring for samfunnet og for helsetjenesten, sier han til Aftenposten.

De sosiale forskjellene i helsetilstand er større i Norge enn i de andre skandinaviske landene. Dersom de lavt utdannede hadde hatt like god helse som den utdannede del av befolkningen, ville 43.000 dødsfall vært unngått i perioden 1994-2003.

Uenig

Vi treffer Oslo-mor Solveig Harby på Legevakten i Oslo. Hun synes det er en god idé å la de svakeste få snike i helsekøen.

— Mange av dem har kanskje vanskelig for å oppsøke hjelp selv. De står ofte alene, og har ikke samme apparat som de ressurssterke i ryggen, sier hun.

Harby synes det er skremmende at den økende levealderen i Norge nesten bare kommer høyt utdannede til gode.

— Jeg mener det er veldig viktig at vi tar grep for å snu denne trenden, og hjelper dem som er i faresonen for å ta dårlige valg. Ingen er tjent med at det blir enda mer ulikhet, sier Harby.

Lite prioritert

-En av de viktigste temaene i den pågående prioriteringsdebatten er om vi skal bruke litt mindre av veksten til for eksempel avansert hjertekirurgi for svært gamle og litt mer av ressursene til å redde og forlenge livet til de lavere sosiale lag i Norge, sier Stene-Larsen.

For ti år siden var det få over 75 år som fikk blokket ut blodårer i hjertet. I dag er mange opp mot 100 år. Siden 1999 har antallet operasjoner vokst fra 300 til 5000. Utgiftene er nesten tjuedoblet på under ti år. Kontrasten er stor til forebygging av sykdom som skyldes psykisk sykdom, rus, røyking og overvekt. Ressursene bevilget til forebygging falt med 2 prosent i perioden 2002-2008.

Lavt utdannede dør først og fremst tidligere fordi de rammes hardere av hjerte- og karsykdommer, lungekreft og KOLS. Flere røykere blant ressurssvake er trolig den viktigste årsaken. Men også overvekt, alkohol og tilgang til helsetjenesten spiller inn.

Dyrere røyk

  • Er det ikke urettferdig at en røyker går foran i køen. Han har jo selv skyld i sin sykdom?

— Det må vi akseptere. Å ikke gjøre noen ting, er veldig dyrt, ikke minst for samfunnet.

Stene-Larsen ønsker seg politikere som bruker langt mer av helsebudsjettet på å bedre folkehelsen til de svakeste. Han etterlyser også politisk mot.

— Det vanskeligste for politikerne er å prioritere forebyggende helsearbeid som er effektivt, ikke bare det som er populært. Informasjonskampanjer virker lite. Men røykeloven, som skapte veldig mye støy, har hatt stor betydning. Vi må for eksempel vurdere enda høyere priser for tobakk og alkohol og gjøre det mindre tilgjengelig, sier han.

Synes du at ressursfattige bør favoriseres i helse-Norge? Si din mening.