— LOs maktposisjon har gått i bølger i etterkrigsårene, ikke minst i forhold til Arbeiderpartiet. Selv om dette forholdet har nådd et «harmonisk høydepunkt» de siste par årene, kan jeg vanskelig tenke meg en sterkere allianse enn den som var mellom statsminister Einar Gerhardsen og den daværende LO-lederen. Gerhardsen kunne ikke gjøre mye uten å lytte til Nordahl, sier Knut Heidar.

Som professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo deltok han i den omfattende maktutredningen for noen år siden.

De to toppfigurene i arbeiderbevegelsen kunne etter krigen fikse mer enn vi aner bak lukkede dører. «Noen av oss har snakket sammen» var mer enn et munnhell. Den åpenheten som i dag omgir mye av beslutningsprosessene, eksisterte ikke. Heller ikke mediene var årvåkne og «ubehagelige» vaktbikkjer, slik de er i dag.

Linjeskifte i Ap

Knut Heidar vil på ingen måte redusere Gerd-Liv Vallas maktposisjon. Den er i hvert fall sterkere enn den var forrige gang Jens Stoltenberg ledet regjeringen.

— Det ble et politisk linjeskifte i Arbeiderpartiet etter valgnederlaget i 2001. Forholdet mellom Ap og LO hadde da vært alt annet enn hjertelig, fordi Stoltenberg var så opptatt av «modernisering». I LO-folks ører ble dette nærmest oppfattet som markedstilpasning, et begrep som klang ganske dårlig. Men i dag er forholdet mye mer harmonisk, sier han.

Ønsket om å knytte bedre kontakt mellom parti og fagbevegelse lå åpenbart bak da landsmøtet i Arbeiderpartiet valgte både Gerd-Liv Valla og forbundslederne Kjell Bjørndalen og Jan Davidsen inn i sentralstyret, mener professoren.

Et maktorgan

Knut Heidar understreker at samarbeidskomiteen, som møtes annenhver mandag, er et meget viktig maktorgan. Det ville være helt utenkelig at så sentrale personer som setter seg sammen der ikke ville forsøke å «ordne» aktuelle og viktige stridsspørsmål.

— Er samarbeidskomiteen et demokratiproblem?

— Det er ikke noe problem i og for seg at partier og organisasjoner har formell kontakt. Men jeg har visse motforestillinger mot nettopp samarbeidsutvalget, i og med at det gir én spesiell organisasjon adgang til ett bestemt parti, og at det som skjer der er lukket. Men det er først og fremst et problem for Arbeiderpartiet, mener Knut Heidar.