— Svært mange kulturminner er utsatt for skader, men det finnes ingen oversikt over hvilke ennå, sier oseanograf Jan Even Øie Nilsen ved Nansensenteret i Bergen til senterets egen nettside.

Rapporten om kulturminner og havnivåstigning ble lagt frem hos Riksantikvaren tirsdag.

Forsker Jan Even Øie Nilsen har gjennomført nye beregninger om forventet havnivåstigning langs norskekysten utover i dette århundret. Disse anslagene er koblet sammen med kunnskap om eksisterende kulturminner.

I risikosonen

Den nedslående konklusjonene er at mange av våre kulturminner langs kysten står i fare for å bli skadet av et økende havnivå utover i dette århundret.

Klima— og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) er likevel glad for rapporten:- Et godt kunnskapsgrunnlag om mulige konsekvenser av klimaendringer på kulturminner er avgjørende for å sikre disse verdiene i et langsiktig perspektiv. Rapporten om konsekvenser av mulige endringer i havnivå er en viktig del av dette arbeidet, sier Sundtoft i en pressemelding.

Det er forskere fra fire nasjonale miljøsentre- og institutter som har gjennomført studien om havnivåstengning og kulturminner. Arbeidet skal være enestående i sitt slag, både nasjonalt og internasjonalt.

Bryggen utsatt

Norge er spesielt sårbar som følge av de mange kulturminnene langs den langstrakte kysten. I rapporten fremgår det at det finnes hundrevis av kulturminnelokaliteter mindre enn én meter over havnivå her i landet. Den mest utsatte kategorien som trues av høyere vannstand som følge av klimaendringer og stormflo, er arkeologiske kulturminner og nyere kystkultur som båtstøer og havneområder.

Det kanskje mest kjente og omtalte kulturminnet som kan bli rammet av høyere havnivå, er Bryggen i Bergen. Her har stormflo ved noen anledninger allerede ført til at vann har trengt inn i bygninger i verdenskulturminnet.— Kulturarven langs hele kysten står i fare når havet stiger, sier kulturminneforsker Kari Larsen ved Norsk institutt for kulturminneforskning.

Økt havnivå hever vannstanden ved både vanlig høyvann og stormflo. Dette er allerede i dag en trussel for kulturminner, og mot år 2100 vil mange kommuner på kysten fra Møre og Romsdal til Varangerfjorden kunne oppleve stormflo opp mot tre meter over kartnull, fremgår det av rapporten.

Opptil 80 cm

Nord-, sør- og vestlandskysten i Norge kan få en havnivåstigning på opptil 80 cm mot slutten av dette hundreåret.

— Havstigningen kommer til å gi høyere vannstand de fleste steder i landet, selv om vi har landhevning. Og det er ikke bare kulturminner som vil bli påvirket, sier Øie Nilsen.

Her er noen andre av rapportens hovedkonklusjoner:

  • Direkte påvirkning på kulturminner fra klimaendringer kan bestå av gradvis påvirkning over tid eller ekstremhendelser. Eksempler på langtidseffekter kan være kysterosjon og økning av råtesopp i bygninger som følge av stigende vannstand.
  • Effekten av høyere vannstand er større jo flatere kysten er. Ligger større tilgrensende landområder nokså lavt over havnivået, vil bare noen få centimeter økning i vannstanden medføre at stormflo eller høye bølger kan skylle flere meter lenger innover land, sette større arealer under vann og berøre flere kulturminner.

- Bedre rustet

Riksantikvar Jørn Holme tror rapporten blir et nyttig redskap i kulturminnevernet.

— Gjennom kartfesting av kjente fredete kulturminner står vi bedre rustet enn mange andre land i møtet kommende klimautfordringer. Jeg er mer bekymret for lokalt og regionalt viktige kulturminner og kulturmiljøer som ikke er fredet og dermed ofte ikke registrert. Her vil lokal kunnskap og lokalt engasjement være avgjørende, sier riksantikvar Jørn Holme i en pressemelding.