— Jeg stusset da jeg så uttalelsene fra Nils Gunnar Lie. Det stemmer nemlig ikke uten videre at kvinner mister sin status som nyhetsopplesere når de blir noe eldre. Et godt eksempel fra amerikansk tv er den legendariske journalisten Barbara Walters (71) i ABC. Hennes troverdighet og status har bare økt og økt, til tross for at hun har passert både 50 og 60 år. Hun er fortsatt aktiv på skjermen og svært vel ansett i en alder av 70 år. Her i landet har vi også flere eldre kvinner som jobber som programledere i NRK. Jeg ser ingen grunn til at de skal forsvinne fra skjermen hvis de orker å fortsette i rampelyset, sier Jostein Gripsrud.

Rekrutterer etter utseende

— Utseende betyr vel likevel mye når tv rekrutterer folk som skal være på skjermen?

— Spesielt i kommersielt fjernsyn har utseendet stor betydning for rekrutteringen. Og her har nok sjefene en tendens til å skotte mot tradisjonelle skjønnhetsidealer. Men også utstråling, avslappethet, evne til nærhet, engasjement og andre vagt definerte kriterier teller med. Jeg tror slike kvaliteter er vel så viktige som tradisjonell skjønnhet for dem som er aktører i nyhetsjournalistikken på fjernsynet.

Bra med skjønnhetsplett

— Hvis klassisk skjønnhet ikke er viktigst, hva er det da?

— Det er jo noe udefinerbart som skaper troverdighet. Ingen skal beskylde Herbjørn Sørebø for å være spesielt pen, og Anne Grosvold har vel neppe noen gang vunnet en Frøken Norge-konkurranse. Likevel er det tv-personligheter med stor oppslutning og troverdighet som programledere. Det er som sagt en tendens til at konvensjonell penhet blir lagt vekt på når tv-stasjonene rekrutterer. Men det vil være dumt av sjefene å se bort fra at et karakteristisk, lett gjenkjennelig utseende kan være vel så viktig for å fungere på tv. En skjønnhetsplett, som bryter med den dukkeaktige skjønnheten, gjør en tv-person mer interessant. Det er jo slik i vår kultur at vi gjerne antar at veldig bildeskjønne mennesker er grunne, mens vi tror at de med et mer interessant utseende gjerne også har en mer interessant innside.

Skjønnhet som retorikk

Gripsrud peker på et annet fenomen der skjønnhet kan fungere både bevisst og ubevisst i journalistisk sammenheng:

— La oss tenke på hvorfor Kadra-saken skapte slik oppstuss. Hun er en vakker ung jente, og den mishandlingen hun fortalte om, fremsto kanskje også derfor som ekstra grotesk for mange av oss. Skjønnhet kan også brukes av avisjournalister av dramaturgiske årsaker, for å gjøre en konflikt ekstra tydelig, eller fremstille et overgrep som ekstra brutalt. Hvis offeret er en vakker jente, eller vakre barn med store øyne, vil overgrep fremstå som ekstra ille. Skjønnhet kan altså fremheves, bevisst eller ubevisst, av retoriske grunner, for å skape reportasjer som virker ekstra overbevisende, mener medieprofessoren.