Nå varsler justisminister Knut Storberget (Ap) regelendringer som skal gi bedre innsyn i sakspapirer og hindre tunnelsyn hos politiet.

Granskingsutvalget påpeker at politi, påtalemyndighet og sakkyndige brøt objektivitetskravet flere ganger. Dette skjedde blant annet ved at politiet lot seg lede av egen teori under avhør av vitner, sier utvalgsleder Henry J. Mæland.

Enda det er over 25 år siden Fritz Moen feilaktig ble kjent skyldig i drapene på to 20 år gamle kvinner i Trondheim, mener Mæland justismordet like gjerne kunne ha skjedd i dag.

– Det er veldig vanskelig for den høyere påtalemyndighet, forsvarer og domstol å gripe tak i sider hvor politiet har gjort feil. For eksempel hvis politiet har påvirket vitner, unnlatt å legge dokumenter av betydning inn i saksdokumentene eller skjult bevis, sier han.

Varsler endringer

Mæland understreker at det først og fremst er politiet som kan hindre en justismord.

– Den høyere påtalemyndighet, forsvarer og domstol må kunne stole på at politiets etterforskningsresultater gir et objektivt og fullstendig bilde av saken. Rammevilkårene i vår rettspleie tillater ikke at de andre aktørene gransker en sak dersom politiet svikter, sier han.

Justisminister Knut Storberget (Ap) fikk mandag overlevert rapporten fra granskingsutvalget. Han slår fast at regelendringer vil komme.

– Vi vil vurdere flere forslag til regelendringer og sende dem ut på høring. Økt forsvarerhjelp, tolkehjelp og muligheten for innsyn i dokumenter er blant det vi vil forfølge, sier han til NTB.

Innsyn

– Kan det bli aktuelt å innrømme allmennheten og pressen større tilgang til etterforskningsmaterialet, slik praksisen er i Sverige?

– Det er vanskelig å si nå. Det viktigste er å sørge for at de som skal drive effektiv kontroll av politi og påtalemyndighet får anledning til det. Samtidig vet vi at allmennheten og særlig mediene har en viktig kontrollerende funksjon, så jeg vil ikke utelukke tiltak også der, sier Storberget.

Ifølge utvalgsleder Henry Mæland har ikke granskingsutvalget vurdert om et større innsyn i etterforskningsmaterialet kunne ha forhindret justismordet på Fritz Moen. Men selv tror han ikke det.

– Det er over 17.000 dokumenter i saken og detaljrikdommen er så stor, at jeg har vondt for å tro at pressen eller andre hadde klart å avsløre at dette var et justismord. Husk at Fritz Moen ga flere tilståelser, også i retten, og at han selv deltok i rekonstruksjonen av ugjerningene, sier Mæland.

– Knusende kritikk

Privatetterforsker Tore Sandberg er mannen som framfor noen har æren for at Fritz Moen nå er frikjent for drapene på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad. Han er rystet over tanken på at justismordet like gjerne kunne ha skjedd i dag.

– Rapporten er en knusende dom over politiets arbeid over flere tiår. Jeg går ut ifra at politiet tar dette inn over seg. Samtidig er det uholdbart at vi tilsynelatende skal måtte leve med dette også i framtiden, sier Sandberg til NTB. Han mener det er på høy tid at politi og påtalemyndighet skiller lag.

– Da vil politiet kunne bli et frittstående organ som like mye kan brukes av forsvarersiden som av påtalemyndigheten, sier han.

Fritz Moen ble først i 2004 og 2006 frikjent for drapene han feilaktig ble dømt for. Han døde i mars 2005, 64 år gammel, etter å ha tilbrakt nesten 20 år av sitt liv i fengsel.