Overgang fra tallkarakterer med tiendedeler og 31 ulike bestått-karakterer, til fem bokstavkarakterer, fører til langt mindre differensiering i karaktersettingen. Ingenting skiller en god A fra en dårlig A. Studenter som står likt ved opptak til videre utdanning, får skjebnen sin avgjort ved loddtrekning. I praksis vil det si at en student med en dårligere besvarelse enn en annen, kan komme videre.

Stikk i strid med statsrådens forutsetninger.

Stortingsrepresentant Arne Sortevik (Frp) stilte utdanningsministeren spørsmål om dette i Stortingets spørretime, etter at BT skrev om saken 29. september. «Hva gjør statsråden for å sikre at innføring av bokstavkarakterer ikke medfører tilfeldig behandling?», undret Sortevik.

Dilemma

— Når det gjelder studier der mange ikke kommer inn, oppstår det alltid et dilemma ved valg av kriterier. Jeg forutsetter at institusjonene selv velger kriterier slik at de faglig beste studentene får gå videre, men uten å oppmuntre til lengre anvendt studietid, er Clemets svar.

— Jeg registrerer det som sies om en type av inntaksreglementet, nemlig loddtrekning, sier ministeren.

Sortevik er ikke fornøyd med svaret:

— Det hadde vært naturlig å forvente en klar oppfordring fra statsråden om ikke å bruke loddtrekning. Det er skuffende at statsråden ikke ville være så tydelig. Ved opptak til høyere grad står institusjonene ganske fritt. De bør kunne bruke en rekke virkemidler for å unngå loddtrekning. For eksempel flere eksamener, intervju eller ekstra opptaksprøve, mener han.

Avviser ansiennitet

Psykologistudentene er av dem som merker problemet mest på kroppen. På et møte i Nasjonalt råd for psykologutdanning i slutten av september foreslo de å bruke ansiennitetsprinsippet istedenfor loddtrekning for å skille studenter som står likt. Det vil si at den med flest praksis- og studiepoeng blir foretrukket

— Det har vi avvist, sier direktør ved Psykologisk fakultet, Audun Rivedal.

— Hovedprinsippet når studenter står likt ved opptak til embetsstudiet, er loddtrekning. Vi kommer ikke til å ta hensyn til studieansiennitet. Hensikten er prinsippet om at studentene skal være yngre når de uteksamineres. At de blir eldre og eldre, er ingen farbar vei å gå, sier Rivedal.

Studentene kritisk

Rivedal mener at tallkaraktersystemet heller ikke falt rettferdig ut, selv om det differensierte mer.

— Det kan for så vidt være at det differensierte mer. Men det er en fiksjon å tro at det er mulig å skille prestasjoner på 100-deler, mener Audun Rivedal.

Tidligst høsten 2004 vil man se hvordan det nye karaktersystemet slår ut.

Studentene har vært meget kritiske til det nye karaktersystemet.

— Dette er en alvorlig ting. Vi kommer til å følge nøye med på hva som skjer, sier studentutvalgsleder ved psykologisk fakultet, Kristin Storvik.