Fra mandag til onsdag ble mulla Krekar avhørt av flere personer fra den sveitsiske påtalemyndigheten i sal 250 i Oslo tingrett, skriver Aftenposten.no. I Sveits skal myndighetene ha startet etterforskning i en sak om mulig finansiering av terror. Etter det Aftenposten erfarer sitter to personer i varetekt i Sveits, mistenkt for mulig terrorfinansiering.

Fra to uavhengige kilder får Aftenposten bekreftet at Krekar har status som mistenkt i etterforskningen i den samme saken. Dette er bakgrunnen for de rettslige avhørene i Oslo denne uken.

Har vært til avhør

Aftenposten vet at i alt syv-åtte personer i Krekars nære nettverk i Norge har vært inne til rettslige avhør i uken som har gått. Alle skal være bosatt i Norge.

Justisdepartementet sier de er orientert om saken. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bekrefter at de har bistått sveitsiske myndigheter under avhørene i Oslo.

— Vi bistår med tilrettelegging og gjennomføring av rettsmøtet. Ut over det vil jeg ikke kommentere dette, sier Trond Hugubakken, informasjonssjef i PST. Politiadvokat Thomas Blom fra PST har vært til stede under avhørene.

I avhørene av Krekar skal det ha vært to personer fra PST til stede sammen med to personer fra påtalemyndigheten i Sveits. I rettslige avhør er det en dommer som tar opp avhørene, mens det er påtalemyndigheten som utfører selve utspørringen.

Pengeoverføringer

Etter det Aftenposten erfarer skal sveitsisk påtalemyndighet ha vært i Oslo med en delegasjon på fem personer for å gjennomføre avhørene, som gikk for lukkede dører. Avhørene blir avsluttet mandag.

Sveitsiske myndigheter skal i lengre tid ha mistenkt to arresterte personer for mulig finansiering av terror og pengeoverføringer til utlandet fra Sveits, blant annet gjennom det uformelle banksystemet hawala. Etterforskningen har ledet den sveitsiske påtalemyndigheten til Norge og mullah Krekar. Den mener Krekar skal ha hatt jevnlig kontakt med de to personene som nå sitter i varetekt i Sveits, blant annet gjennom utgivelse av skrifter og kontakt på nettsteder. De skal ha hatt telefonkontakt jevnlig. PST vil ikke bekrefte dette.

Foreløpig er det ikke kjent om myndighetene i Sveits også mener Krekar selv har stått for overføring av penger som direkte kan knyttes til finansiering av terror.

Det er også ukjent om den påståtte finansieringen kan knyttes til personer, organisasjoner eller land.

Den sveitsiske riksadvokaten vil ikke kommentere saken i det hele tatt.

— Vi kommenterer aldri navn eller nettverk som er del av en pågående etterforskning og vårt arbeid er konfidensielt, sier Walburga Bur, kommunikasjonssjef hos den sveitsiske riksadvokaten. Den sveitsiske ambassaden til Norge vil heller ikke kommentere saken

Både Økokrim, Oslo politidistrikt og Riksadvokaten sier saken er ukjent for dem. Det er kun PST og justisdepartementet som vil bekrefte at de har kjennskap til saken.

Ordknapp advokat

Arvid Sjødin er Krekars advokat sammen med Brynjar Meling. Det er Sjødin som har bistått Krekar under avhørene denne uken. Også han er ordknapp om det som kom frem i avhørene.

— Det kan jeg ikke si noe om, sier advokaten.

— Mener den sveitsiske påtalemyndigheten at Krekar er en av hovedpersonene i saken?

— Krekar vil alltid være en hovedperson i kraft av den han er. Men dette er ting som er velkjent fra saken hans i Norge, mener Sjødin.

Ifølge Interpol er Sveits, Storbritannia og Dubai det mest brukte destinasjonene for innkommne pengeoverføringer fra det uformelle banksystemet hawala, som internasjonale myndigheter blant annet mener blir brukt til hvitevasking av penger og finansiering av terrorvirksomhet.

Alvorlig sak

Etter 11. september 2001 ble flere land, gjennom The Financial Action Task Force (FATF), enige om å samarbeide internasjonalt om å bekjempe finansiering av terror og pengeoverføringer som kan mistenkes å være en del av finansiering av terrorvirksomhet eller organisasjoner som driver med dette.

Rune Grundekjøn, spesialrådgiver i Kredittilsynet, en av Norges fremste eksperter på Hawala-virksomhet mener Sveits åpenbart vil bruke store ressurser i etterforskningen av en slik sak de nå jobber med.

— De vil helt klart se veldig alvorlig på en sak hvor det mistenkes finansiering og bruke store ressurser i etterforskningen. Sveits har også sitt internasjonale omdømme å ta hensyn til. Derfor jobber de hardt, med store ressurser, sammen med andre land for å spore opp finansiering av terrorvirksomhet, sier Grundekjøn.

Da Aftenposten pratet med Krekar i går, ville han ikke kommentere saken.

Kan starte etterforskning i Norge

PST var til stede og bisto med gjennomføringen av avhørene av mullah Krekar denne uken. Justisdepartementet vil imidlertid ikke svare på om, og eventuellt hvilke konsekvenser det kan få for Krekar at han nå har status som mistenkt i en sak som er under etterforskning i Sveits.

Norske påtalemyndigheter kan på eget grunnlag velge å starte etterforskning av Krekar i Norge på bakgrunn av informasjon om saken de får oversendt fra sveitsiske myndigheter. PST ville i går ikke svare på henvendelsen fra Aftenposten om det kunne være aktuelt å starte en slik etterforskning nå.

En annen mulighet er at påtalemyndigheten i Sveits går til retten i Sveits og ber om at Krekar kan bli utlevert til Sveits. En forespørsel om utlevering til Sveits vil i så fall kunne bli brakt til retten i Norge av Krekars advokater.

Det er opp til retten i Norge å bestemme om Krekar kan utleveres til Sveits hvis de skulle spørre om det.

Krekars advokat, Arvid Sjødin, sier det er veldig lite trolig at myndighetene i Sveits vil be om utlevering.

I 2007 stadfestet Høyesterett at utvisningen av mullah Krekar var gyldig. Norge har siden oktober 2005 jobbet med å inngå en såkalt diplomatisk avtale med Irak, som sikrer at Krekar ikke utsettes for tortur eller idømmes dødsstraff om han sendes tilbake. Dette har de ikke lykkes med.