• Jeg oppfatter ikke disse tallene som noen argumenter for at Norge skal endre politikk, sier norsk hvalfangstekspert. Tvert i mot mener han at tallene er argumenter for hvalfangst.

— Bortsett fra et par punkter i artikkelen i Science har jeg ikke noen problemer med å akseptere de tallene Stephen R. Palubi og Joe Roman opererer med, sier professor Lars Walløe ved Universitetet i Oslo til Bergens Tidende.

Walløe var rådgiver for Den internasjonale hvalfangstkommisjonen og delaktig i de beregninger som lå til grunn for den norske gjenopptagelsen av hvalfangsten i 1993.

— Det som er vanskelig i dette er at man blander sammen flere ting, mener professoren og for-klarer:

— I artikkelen i Science har de amerikanske forskerne beregnet at det opprinnelige antallet vågehval var 265.000 i hele Nord-Atlanteren. I dag er det 149.000 står det i rapporten. Men disse tallene kan ikke sammenlignes.

— Tallene for i dag dekker bare summen av de norske og de islandske tellingene av vågehval. Men det dekker jo bare to tredeler av de arealer hvor det finnes vågehval i Atlanteren. Alt som er vest for Island, Grønland og østkysten av USA, er ikke med. Vi vet jo at det er vågehval der og ikke så rent lite de heller, sier Walløe.

— Jeg oppfatter ikke disse tallene som noen argumenter for at Norge skal endre politikk

Hvalfangstkommisjonen opererer med et tall for vågehvalbestanden på 149.000, men det er for kvoteberegning, sier Walløe.

— Det er rimelig, men ikke når vi skal beregne den totale bestandens tall.

Walløe slår fast at vågehvalbestanden i de norske fangstområdene er på over 70 prosent av den opprinnelige. I de islandske farvannene trolig mer enn det. Han tror at den totale våge-hvalbestanden faktisk er på over 54% av den opprinnelige bestanden.

— Problemet er at tallene blandes sammen. Det er ikke riktig at det skal være 54 % prosent av den opprinnelige bestanden før man kan starte hvalfangst. Det er faktisk galt. Det er i beste fall en misforståelse.

— Hvalfangstkommisjonen sier at det skal være over 54% av dagens bæreevne eller "carrying capasity" som det står. Det betyr noe annet.

Han viser til at de tre artene som er omtalt i Science er stor fiskespisere.

— Når vi vet hva som har skjedd med fiskebestanden i disse områdene. For eksempel Newfoundland, hvor torsken er borte, er det selvsagt at bæreevnen er mye lavere i dag enn den gang.

— Faktisk så skriver jo Palumbi og Roam som avslutning på artikkelen at stans i jakten på vågehval ikke kan begrunnes ut fra disse tallene.