— Falske beskyldninger om incest er noe av det mest grusomme en uskyldig barnefar kan oppleve. Flere av dem har begått selvmord. Men det rammer også barnet. Enten så får barnet store psykiske problemer i etterkant, eller så mister det fullstendig kontakten med faren. Begge deler er dypt tragisk, sier Thuen.

Som sakkyndig i en rekke barnefordelingssaker, har han flere ganger opplevd at kvinner i retten er kommet med antydninger om seksuelle overgrep.

— Min erfaring er at slike beskyldninger i en eller annen form dukker opp i nesten halvparten av alle barnefordelingssakene som havner i retten, hevder Thuen.

— Blir falsk incest brukt for å ramme mannen?

— Nei, jeg tror at kvinnene i de fleste tilfellene kanskje har en ørliten mistanke som i kampens hete blir kraftig overdimensjonert. Enkelte advokater har også en tendens til å helle bensin på bålet i tilfeller hvor de heller burde besinne seg. Men en kan ikke se bort ifra at enkelte kvinner bruker dette kynisk, mener Thuen.

— Hvordan går det med disse familiene i etterkant?

— Svært dårlig. Alt håp om et normalt familieforhold i etterkant er så godt som ødelagt. En uskyldig far vil føle seg så dypt krenket at det vil være nesten umulig noensinne å tilgi. Nesten alle menn som har opplevd dette, sliter med store psykiske problemer livet ut, sier Thuen.

Han understreker at også barnet blir en lidende part.

— Barnet havner i en uholdbar lojalitetskonflikt mellom foreldrene som oftest fører til angst, depresjoner og atferdsvansker senere i livet. Alternativet er at barnet tar parti og vender seg fullstendig mot sin far. Begge deler er like forferdelig, mener Thuen.