• Kommunene bør kartlegge fuktspredere og innendørs fontener, og ikke bare kjøletårn, i kampen mot legionella, mener avdelingsleder Truls Krogh ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Over 150 forskere og smittevernleger fra hele landet var samlet til den årlige smittevernkonferansen i regi av Folkehelseinstituttet i Oslo i går. Den siste ukens legionellaepidemi i Østfold skapte ekstra stor oppmerksomhet rundt arrangementet, og programmet ble endret i siste liten for å vie mer tid til det brennaktuelle temaet.

Fontene spredte smitte

Leder for Folkehelseinstituttets avdeling for vannhygiene, Truls Krogh, kom med følgene oppfordring til kommunene:

— Når man nå likevel skal gjennomføre en registrering av kjøletårn, bør man registrere befuktningsanlegg og innendørs fontener i samme slengen, sier Krogh.

Fuktsprederne finnes som regel i tilknytning til frukt- og grøntdisker i matvarebutikker, mens en rekke hoteller og kjøpesentre har innendørs fontener.

— Vannet resirkuleres i slike anlegg, og vi vet fra andre land i Europa at innendørs fontener har ført til legionella-utbrudd, sier Krogh til Bergens Tidende.

Epidemi gir ny kunnskap

Avdelingsdirektør ved FHIs infeksjonsovervåking, Preben Aavitsland, er ikke like overbevist om nytten ved en slik registrering.

— Dersom et befuktningsanlegg er kilden til et legionellautbrudd, vil jeg anta at man forholdsvis raskt vil kunne lokalisere kilden, mener Aavitsland.

Han har vært sentral aktør i smitteoppsporingen av legionellakilden i Østfold. Mye av tiden har gått med til å kartlegge hvor de smittete har oppholdt seg, for å finne geografiske fellestrekk. Det er viktig for å kunne lokalisere smittekilden.

Kartleggingen av legionellaepidemien i Østfold kan faktisk gi forskerne ny viten om hvordan bakteriene spres.

— Det ser ut til at legionellabakteriene kan spres over et langt større område enn vi hittil har trodd, sier Aavitsland.

Han mener man også i fremtiden bør konsentrere seg om kjøletårn, fordi en spredning herfra kan ramme svært mange mennesker.