Men han understreker samtidig at det kan bli vanskelig å innføre en ordning som vil gjelde alle.

— Mange hadde full lønn ved sykdom som et gode hos sin arbeidsgiver før vi fikk det som en allmenn ordning i 1978. Ved en ny karensordning vil det være vanskelig å hindre at vi får en slik forskjell på ny, tror Røed.

Forskeren ved Frisch-senteret i Oslo er med i ekspertutvalget regjeringen har satt ned for å se på arbeidsgivers finansiering av sykelønnsordningen. De skal levere sin innstilling allerede 1. februar neste år.

— Er det grunn til å tro at svak arbeidsmoral og skulk fra jobben er blitt et problem i norsk arbeidsliv?

  • Det er grunn til å tro at det forkommer. Trender i fraværet sier at det enten er det blitt mer krevende å være til stede på jobb eller det har skjedd noe med holdingene våre, der vi tidligere enn før melder pass.

- Hvordan kan det ha seg at vi kåres til verdens beste land å bo i samtidig som vi har verdens høyeste sykefravær?

  • Vi har også verdens høyeste sysselsetting og svært gode velferdsordninger. Og kombinasjonen av svært gode forsikringsordninger og meget høy yrkesdeltakelse, forklarer mye av sykefraværet.

- Vil en karensordning få ned sykefraværet?

  • Det er det all grunn til å tro. Men karensdager er litt ute av tidens ånd. Slike dager forutsetter at man enten er helt frisk eller helt syk. Men stadig flere har yrker hvor man bør tenke restarbeidsevne og muligheter for å utnytte denne. Og karensdager kan kanskje frata folk motivasjonen for å ta ut resten av arbeidsevnen. Sykefraværet falt med 20 prosent i Norge da legene og arbeidsgiverne i 2004 ble pålagt å kartlegge den sykes restarbeidsevne.

- Men førte denne endringen i 2004 til en varig reduksjon av sykefraværet?

  • Ja, det virker som den har gitt en varig effekt. For selv om sykefraværet etter en stund fortsatte å stige, så er det fortsatt lavere enn det var før denne ordningen ble satt i verk. Hensikten med å fokusere på restarbeidsevnen var å bryte denne «helt syk» eller «helt frisk» tankegangen. Det går an å gå videre på noe av det som ble gjort da.

- Hva med å la arbeidsgivere betale en del av langtidsfraværet. Er det grunn til å tro at det vil få flere fortere tilbake i jobb?

  • Det er i hvert fall grunn til å tro at noen arbeidsgivere anstrenger seg lite for å få folk tilbake på jobb. Derfor er det også grunn til å tro at også et slikt insentiv vil bidra med redusert sykefravær. Problemet er at de med høy sykdomsrisiko kan få problemer i jobbmarkedet.

- Hva med legenes rolle? Fastlegenes pasienter er også kundene de skal leve av. De samme legene skal kontrollere at det ikke fuskes med sykepenger. En kinkig dobbeltrolle vil noen si. Hva mener du?

  • Jo her ligger det en iboende konflikt. Og vi ser det er stor variasjon i sykmeldingspraksisen, fastlegene imellom. Noen er langt mer tilbøyelig til å bruke sykmeldinger enn andre. **Les også:

Finansministeren: — Uaktuelt med karensdag**

Er det riktig å trekke sykemeldte i lønn? Si din mening her: