Etter lunsj vil det bli vist videoopptak av eksplosjonen i Regjeringskvartalet.

Det vil også bli spilt av en svært sterk lydlogg fra en av ungdommene på Utøya. På det tre minutter lange nødandropet, som er fra Kafébygget, høres det at minst ti personer blir skutt og drept.

Før retten tok lunsjpause, gjorde dommer Wenche Elizabeth Arntzen det klart at Oslo tingrett ikke tillater at klippene blir kringkastet på TV-overføringene fra rettssaken.

— Vi ber om at aktor sier fra om dette i god tid, slik at etterlatte og pårørende kan få anledning til å forlate rettssaken før dette avspilles. Dette er sterke scener, sa Arntzen.

- Omtrent som et angstanfall

Lars Weisæth ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo, mener avspillingen av sterkt bevismateriale kan føre til en re-traumatisering hos de overlevende fra Utøya og R0egjeringskvartalet.

— Hvis offeret ennå er i reaksjonsfasen, kan det få uheldige konsekvenser. Det blir omtrent som et angstanfall, hvor man gjenopplever det som skjedde. For eksempel vil kunne gjennoppleve mareritt fra tiden etter angrepene, sier Weisæth.Video og lydklipp fra terrorangrepene kan imidlertid også få et helt motsatt utfall, og virke positivt.

— Hvis man er kommet over i bearbeidelsesfasen, vil hjernen kunne sortere mellom vonde minner og opplevelser i nåtid. Følelsen av å se en passifisert Breivik i retten, under kontroll av politi og rettsvesen, vil kunne være positivt for de overlevende. Det viktigste for hvordan offrene takler slike inntrykk, er at hjernen klarer å skille mellom nåtid og fortid, sier Weisæth til bt.no.

Forsket på norske dødsleir-fanger

Etter annen verdenskrig ble det forsket på hvordan norske politikere som satt i tyske dødsleirer taklet det de ble utsatt for.

Funnene viste at mennesket tåler mye større psykiske belastninger, dersom man føler at opplevelsene man har vært gjennom gir mening.

— Terror er krig i fredstid. Ser man på 22. juli som et angrep på hele Norge, vil man kunne tåle større belastning enn hvis man har blitt utsatt for normal kriminell vold, sier Weisæth.

— Det blir litt som en soldat i krig. Ofrene kan føle seg som deltakere i et viktig samfunnsspørsmål, og som en del av et tett knyttet fellesskap. Da vil de kunne bære sine skader med større stolthet.

Traume-eksperten peker på tidligere statsminister Trygve Bratteli, som satt i tysk dødsleir fra 1943 til freden kom i 1945.

— Han ble en stor statsmann, og er en fantastisk rollemodell for unge AUF-ere som var på Utøya 22. juli, sier Weisæth.

De etterlatte er forberedt

Kjersti Arefjord, førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen, sier reaksjonene på sterke lyd- og videoklipp fra Regjeringskvartalet og Utøya vil variere fra person til person.

— Dette kan bli en stor belastning, spesielt for de som er pårørende og etterlatte. Samtidig kan det å bli konfrontert med dette fungere som en form for bearbeidelse for noen, sier Arefjord.

Advokatkontoret Elden er bistandsadvokat for rundt 180 personer. John Christian Elden sier kontorets advokater, de pårøende og de etterlatte har brukt helgen til å gjennomgå manifestet til Anders Behring Breivik, saksdokumenter og psykiatriske rapporter.

Advokaten sier de etterlatte er forberedt på at rettssakens første dag vil medføre belastninger.

— Vi har forberedt dem så langt det kan gjøres. Vi vet at det kommer sterke elementer i dag, sier Elden til NRK.