— Mange antimobbeprogrammer har gode elementer i seg, men vi må ikke bli forledet til å tro at man kan kjøpe seg fri fra problemene, sier barneombud Reidar Hjermann.

— Det vi trenger er et nytt syn på skoleeiernes, rektorenes og lærernes ansvar. Vi må styrke elevenes rettigheter etter opplæringsloven. Det å bryte loven må få konsekvenser, sier Hjermann.

I Kunnskapsdepartementet mener det er grunn til bekymring for at det er såpass få som tar i bruk antimobbeprogrammene.

— Men vi skal ikke overfortolke det heller. Jeg tror ikke vi skal tolke det automatisk slik at det er mindre fokus på mobbing nå, sier statssekretær Lisbeth Rugtvedt.

Hun mener likevel at tallene BT presenterer gir grunn til diskusjon.

— Det viktigste er at det er fokus på mobbing og at det som gjøres med det er skikkelig, sier Rugtvedt.

Regjeringen ønsker seg mer bruk av antimobbeprogrammer neste år og har økt bevilgningene fra syv til 14 millioner kroner.

— Vi jobber med et nytt program for inkluderende læringsmiljø. I det arbeidet vil vi videreføre mange av elementene fra manifest mot mobbing, sier Rugtvedt.

Hun viser også til den nye skolelederutdanningen som er på beddingen.

— Dette er et lederansvar. Innsatsen mot mobbing må bli en ordinær del av skolenes arbeid og ikke bare noe ekstraordinært.