Nok et år er det kamp om budsjettet til Haukeland Universitetssykehus og resten av Helse Bergen. Adm. direktør Anne Kværneland Bogsnes mener de nå har kuttet til beinet:

«Effektiviseringspotensialet innan eksisterande struktur er teke ut. Resultatforbetringar kan berre verte gjort ved strukturelle endringar, men strukturelle tiltak er ikkje politisk mogleg», skriver hun i administrasjonens forslag til budsjett for 2006.

Budsjettforslaget er gjort opp med 178 millioner kroner i underskudd. Styret krever at dette blir kuttet til 60 millioner.

Ikke mer å hente

Når Bogsnes nå mener de ikke har mer å hente, viser hun til tre hovedforklaringer.

  • 96,2 prosent av pasientene (døgnopphold) har krav på behandling, enten som øyeblikkelig hjelp eller fordi de har diagnoser som gir de lovfestet rett til nødvendig helsehjelp.
  • Haukeland er allerede et av de mest kostnadseffektive sykehusene i landet, og Helse Bergen får 11,2 prosent mindre per innbygger enn landssnittet.
  • Arbeidstilsynet har gått gjennom 38 avdelinger på Haukeland, og påvist at presset på de ansatte allerede er for stort.

Siden 2003 har effektiviteten økt med 11,5 prosent, ved at tallet på pasienter har gått opp samtidig som kostnadene har gått ned.

– Dere har klaget på for få midler før, og likevel klart å effektivisere så mye. Hvorfor skal vi tro dere i at det ikke er mer å hente?

– Vi mener vi har tatt ut det som er å ta ut. I tillegg har jo Arbeidstilsynet konkludert ganske tydelig at det ikke er samsvar mellom oppgaver og ressurser. De ansatte er utrolig arbeidsvillige og lojale, men ett sted går grensen, sier Bogsnes.

– Bare USA bruker mer

Professorstipendiat Jon Magnussen ved institutt for samfunnsmedisin på NTNU har forsket på sykehusøkonomi i 20 år. Han kjenner ikke til den konkrete situasjonen på Haukeland, men mener sykehussektoren har mer å hente i effektiviseringer.

– Bare USA bruker mer penger på helsetjenester per innbygger enn oss, selv om du korrigerer for forskjeller i kjøpekraft, sier Magnussen, som mener sykehussektoren må gjøre de samme smertefulle valgene som alle andre.

– Alle er enige om at det er mangel på barnehageplasser, at skolene kan pusses opp og så videre. Men det handler om fordeling av knappe ressurser. Og viss en sektor oppfører seg som om det ikke dreier seg om fordelingsproblematikk gjør det hele den politiske prosessen vanskelig. For det er ikke grenser for hvor mye du kan bruke i helsevesenet, sier han.

I praksis betyr det at sykehuslegene må bli strengere med hvem de gir krav på nødvendig helsehjelp, og hvor raskt de skal få det.

– I Helse Bergen fikk over 9 av 10 pasienter rett på nødvendig helsehjelp i 2004. Tilsvarende i Helse Sør var 6 av 10. Vi vet lite om hva disse forskjellene betyr, men det er en utfordring for sektoren å fokusere mindre på å få mer penger og mer på spørsmålet om hva vi får ut av de snart 75 milliarder kronene spesialisthelsetjenesten forvalter på vegne av samfunnet, sier Magnussen.

– Tyter ut i alle ender

Tross nødropene om knappe ressurser, har bevilgningene til sykehusene økt kraftig i flere år. Det skyldes blant annet at stadig flere får behandling.

– Vi gir tilbud til pasientgrupper i dag som vi ikke gav for bare få år siden, sier Magnussen.

Ifølge Magnussen vet forskerne relativt lite om hvordan sykehusene kan effektiviseres ved å organisere arbeidet bedre.

Haukeland-sjef Bogsnes sier det her er en del å hente, men at det krever nybygg.

– Vi har en så begrenset bygningsmasse at alt tyter ut i alle ender. Så vi har ikke mulighet for å få en smartere organisasjon og struktur før vi får nye bygg. slik at vi kan rokere, sier hun.

Uansett ligger nye bygg et stykke frem i tid, og kan ikke gi effektiviseringsgevinst allerede i år.