Hanne Tenfjord Skodje

Første bud i det kriminelle miljøet er «du skal ikke tyste». Lars-Erik Andersen valgte likevel å gjøre det. 30-åringen ble i Stavanger tingrett dømt til 15 års fengsel for grovt ran med døden til følge. Han nektet i retten for å ha deltatt i Nokas-ranet, men innrømmet etter dommen å ha deltatt, samtidig som han pekte ut kjell A. Schumann som drapsmannen.

I etterkant har han hatt tunge dager i fengselet, ble sykemeldt og flyttet til et annet fengsel. Det er ventet at han denne uken forklarer seg om situasjonen.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk vitnet i dag om hva som skjer med en som tyster. Trolig vil Lars-Erik Andersens advokat Harald Stabell bruke vitnemålet for å argumentere for strafferabatt for sin klient.

— Det verste en kan gjøre

— Det å tyste – å fortelle sannheten om andre personer – blir regnet som det verste en kan gjøre i det kriminelle miljøet. Da raser en nedover på rangstigen. Det regnes ikke bare som respektløst overfor personen man har snakket om, men respektløst overfor hele miljøet fordi man har brutt normene, sa Ragnhild Bjørnebekk.

Knuste kneskåler

— Tystebudet er det som sanksjoneres i høyest grad i slike miljø. Ulike sanksjoner som kan komme til uttrykk, for eksempel ved fysisk avstraffelse, sosial avstraffelse eller isolasjon. Økonomiske sanksjoner blir også brukt, sa Bjørnebekk og utdypet:

— Typisk eksempel på fysiske sanksjoner er knuste kneskåler. Jeg har aldri hørt om det annet enn i rykter. Selv om det ikke skjer, kan det henge over en person som en trussel og frykt.

En modig handling

— Kan du gi noen vurderinger av det han gjorde, spurte advoktat Stabell, og siktet til at Andersen har snakket om de medtiltalte.

— Jeg vet ingenting om motivet, men generelt kan jeg si at det var en modig handling. Det å fortelle sannheten - det å bryte tysterbudet - er en modig handling fordi det er store muligheter for sanksjoner, sa Bjørnebekk, som også fortalte en historie om en kvinne som banket opp sin beste venninne etter at hun sladret om narkosalg til politiet.

— Krenkelsen blir en så emosjonell innlevelse at empatien overfor ens beste venn kan blir borte.

- Hakkekylling

— Hva med det å sitte i fengsel, ville Stabel vite.

— En moralsk kodeks fra det kriminelle miljøet er også til stede i fengsler. Fengselssystemet er veldig lukket. Og det ryktes raskt hva folk har gjort. Det å være den som har sagt sannheten er ikke forbundet med ære. Den som har gjort det kan lett bli hakkekylling.

— Hva kan den hakkekyllingen gjøre - hvordan kan han beskyttes? fulgte Stabell opp.

— Det er ingen beskyttelse for dem som bryter normer. Til og med personer som er blitt tilbudt vitnebeskyttelsesprogram har valgt å ikke snakke fordi de ikke føler seg trygge.

Risiko for sanksjoner

Så tok Ridvan Halimis advokat Trygve Staff over, og ville vite om det kunne være gode grunner til at hans klient ikke ville røpe navn.

— Ridvan Halimi har ikke villet navngi hvem som skjøt. Han har grunngitt sitt standpunkt med at hvis han får et stempel som tyster vil det kunne oppstå en situasjon hvor han må forsvare seg. Er det en risiko som det finnes belegg for?

— Det vil være en risiko for det. Men det er ingen modig handling.

— Nei, det ber jeg deg ikke om å vurdere, skjøt Staff inn.

— Hvis han fremdeles holder seg til den kriminelle kodeksen, bryter han jo ikke med den. Når man bryter med kodeksen har man større muligheter for å klare seg i samfunnet, men det er også muligheter for å bli sanksjonert, sa Bjørnebekk.

Alf Ove Hansen