Hun sier dette til NTB i en kommentar til debatten som pågår etter at det nå er fastslått at avdøde Fritz Moen ble utsatt for justismord av denne domstolen både i Torunn-saken i 1978 og Sigrid-saken i 1981.

— Hvis justisvesenet mener alvor med uttalelsene om å se på politimetoder, og hvordan politiet og domstolene arbeider, da kunne man se på en ny sak der en person nå sitter og soner. Man kunne se på denne saken før dommen er ferdig sonet og før vedkommende er død, sier Thiis.

Barnedrapssaken Hun sikter til den såkalte barnedrapssaken – også kalt «stemorsaken» – fra 2004, der en nå 27 år gammel kvinne ble funnet skyldig og dømt til 11 års fengsel for drap på sin tre år gamle stedatter. Spørsmålet retten måtte ta stilling til, var om dødsfallet skyldtes et drap eller en ulykke ved fall i en trapp.

Venil Katharina Thiis var forsvarer for kvinnen, og klaget i 2005 dommen inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Der ligger saken fortsatt til vurdering, og det er ennå ikke avgjort om den slipper gjennom til behandling i domstolen.

— Jeg føler meg like overbevist om at det er begått et justismord i denne saken, som forsvarer Olav Hestenes må ha vært da han i Sigrid-saken i 1981 utbrøt i retten at det var begått et justismord, sier Thiis.

Statsadvokat Kaia Strandjord var aktor i barnedrapssaken. Hun har bare denne korte kommentaren til NTB:

— Thiis bør sette fram en begjæring for Gjenopptakelseskommisjonen hvis hun mener det er begått urett.

Dobbelt justismord Olav Hestenes fikk refs fra rettens administrator, lagmann Karl Solberg, for sin uttalelse om justismord i Sigrid-saken i 1981. 25 år senere er det fastslått at Fritz Moen ble utsatt for to justismord, at han ble feilaktig dømt både for drapet på Sigrid Heggheim i 1976 og drapet på Torunn Finstad i 1977.

Justisminister Knut Storberget sier til Aftenposten mandag at han tror det er behov for en gjennomgang av en så alvorlig sak som Fritz Moen-saken, «slik at vi kan trekke noen konklusjoner om hva vi må gjøre annerledes for å unngå det i fremtiden».

Utfordrer statsråden

Venil Katharina Thiis utfordrer statsråden og justisvesenet for øvrig med sin påstand om at et justismord allerede har skjedd igjen i Frostating lagmannsrett, med dommen i barnedrapssaken i 2004.

— Kvinnen ble dømt uten bevis. Retten praktiserte omvendt bevisbyrde. Det som var mulig å etterforske, var ikke etterforsket, eller det var mangelfullt etterforsket. Saken bygde på fordommer og personangrep. For første gang i norsk rettshistorie ble en person dømt for drap uten å være til stede i retten i sin egen sak, sier Thiis.

Imøtegår riksadvokaten Venil Katharina Thiis reagerer også sterkt på uttalelser fra riksadvokat Tor-Aksel Busch i NRKs program Redaksjon 1 mandag kveld. Der hevdet Busch at drapssaker behandles på en langt mer forsvarlig og grundig måte i dag, og at bruken av sakkyndige er på et annet nivå.

— Barnedrapssaken er nettopp et eksempel både på mangelfull og dårlig etterforskning, og uforsvarlig bruk av sakkyndige – hvor sakkyndige inviteres til spekulasjoner, og påtalemyndigheten bruker rettspsykiatriske utredninger i forhold til skyldspørsmålet, sier Thiis.