— Det er åpenbart at regjeringen har problemer med å skaffe seg et lederskap med autoritet. Disse månedene med Jens ved roret har gått enda dårligere for landet enn jeg fryktet. Regjeringen er handlingslammet og får ikke sakene fra seg, fordi den krangler innbyrdes. Det har aldri vært så rotet som nå i politikken, mener Høyres leder.

Hun har regnet ut at de rød-grønne bare har fremmet 116 saker, mot 186 fra Bondevik-regjeringen i tilsvarende sesjon.

Den eneste saken regjeringen har fremmet «på egen kjøl», som hun sier, er forvaltningsplanen i nord.

— Påstår du at Stoltenberg er illojal mot sine egne statsråder?

— Det er fristende å se det slik, når vi tenker på den medfarten Odd R. Enoksen fikk i Statoil-striden nylig. En statsminister sender ikke sine statsråder ut i krigen på den måten vi der var vitne til. Det ville ikke ha skjedd med Kjell Magne Bondevik som sjef.

Anonyme statsråder?

— Var det nødvendigvis «svakhet» vi opplevde?

— Ja, og det ser vi stadig. Det er direkte skremmende å se hvordan landets statsminister i sak etter sak hopper så snart Gerd-Liv Valla sier «hopp». I næringspolitikken for eksempel kommer det tydelig til uttrykk. Jeg er overbevist om at Stoltenberg ikke ønsker den venstredreiningen vi opplever både på det feltet og i deler av utenrikspolitikken, noe som uten tvil er resultat av press fra LO og hans egen stortingsgruppe, fortsetter Solberg.

Hun reagerer også på at mange av statsrådene er så anonyme. Karita Bekkemellem og Sylvia Brustad er rett og slett «forsvunnet». Anne-Grete Strøm-Erichsen gjør riktignok ingen «feil», ifølge Erna Solberg, men hun er lite synlig.

«Løpende revynummer»

Lars Sponheim oppsummerer slik:

— Vi har fått en næringsminister (Odd Eriksen) som er et løpende revynummer.

— Vi har en miljøvernminister (Helen Bjørnøy) som går på grunnkurs i miljølære.

— Vi har en konkurranseminister (Heidi Grande Røys) som er mest av alt opptatt av å begrense konkurransen.

— Vi har en utenriksminister (Jonas Gahr Støre) som riktignok er dyktig, mens så pass upolitisk at han kunne vært utenriksminister for enhver regjering.

Med disse karakteristikkene forteller venstrelederen hvordan han ser på deler av regjeringsmannskapet. Han feller en hard dom, og først og fremst over politikken:

— Selv ikke jeg, med min fantasi, var i stand til å se at det ville gå så galt som det vi har opplevd. Jeg klyper meg selv i armen for å få bekreftet at det stemmer det jeg ser.

- Skandale med Eriksen

— Aller verst er den næringspolitikken som blir ført. Som tidligere næringsminister nøler jeg ikke med å si at den er direkte skadelig for landet. Ja, det er direkte skandale slik Odd Eriksen opptrer. Det brer seg forståelig nok et rykte utenlands at staten på område etter område blander seg inn i næringslivet. Slik blir det når en gammelkommunist som Jan Bøhler (A) har fått makt over regjeringen! sier Sponheim.

Han raljerer også over at Jens Stoltenberg tidlig varslet at regjeringen skulle handle fremfor å forhandle .

— Det stemmer ikke, for nå er statsrådene mest av alt opptatt av å forhandle med seg selv. Det tar så mye tid at de ikke rekker å gå til sine stortingsgrupper. Alt dette viser at det er ualminnelig svak regjering vi har, selv om det er en såkalt flertallsregjering, hevder Sponheim.

- Lite elegant

— Det er uheldig for regjeringens autoritet at den i sak etter sak håndterer indre uenighet så lite elegant, mener KrF-leder Dagfinn Høybråten.

Han mener at det er ytterst alvorlig at så mye indre splid fører til rot og omkamper, selv om det ser ut til å ha blitt noe bedre i vår.

Han er også skuffet over at regjeringspartiene er utsatt for jernhard budsjettdisiplin. I Stortinget fikk de i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett bare lov til å flytte 700.000 kroner.

— I det store og hele er denne regjeringen seg selv nok, konstaterer han.

— En slik holdning fører gjerne til arroganse. Jeg vil uansett fremheve Jonas Gahr Støre og Sylvia Brustad som unntak. De lytter og involverer hele Stortinget.

Blant de saker som skuffet meg mest var det vilkårlige kuttet i støtten til Norsk Lærerakademi i fjor høst. Men det er nå rettet på. Dessuten er det bekymringsfullt å se forskjellsbehandlingen av LO og LO-forbundene på den ene siden og de øvrig arbeidstakerorganisasjonene på den andre siden.

— Hvordan vurderer du Jens Stoltenberg som statsminister?

— Jeg vil ikke stille meg i hylekoret blant dem som klandrer ham, bortsett fra håndteringen av Odfjell-saken. Den kritikken er berettiget. Men generelt har han mange gode kvaliteter som leder, sier Dagfinn Høybråten.