I nærmere to timer snakket Anders Behring Breivik uavbrutt om hvordan han gikk rundt på Utøya og drepte ungdommer. Breivik sa at det var mye han ikke husket, men forklarte seg også detaljert om flere av drapene.

Etter å ha skutt sine to første ofre, Monica Bøsei og Trond Berntsen, beveget han seg rundt på øyen i en modus der hjernen hans delvis koblet seg ut og han ikke tenkte klart, forklarte han.

— Det var ekstremt vanskelig da jeg tok det første skuddet. Det strider mot menneskelig natur. Men etter at jeg hadde gjort det, kom jeg i en «fight-or-flight-modus», så da var det mye lettere, sa Breivik.

Panikk og kaos

Etter de første drapene ble det panikk og kaos rundt ham, sa han. Folk løp i alle retninger, og han fulgte den største strømmen.

— Jeg tenkte at nå har jeg en halvtime på meg før Delta kommer, så vil jeg bli skutt og drept. Jeg tenkte at jeg måtte bruke den tiden grundig, sa Breivik.

Han fulgte de flyktende ungdommene opp til Kafébygningen.

— Da tenkte jeg at «nå skal jeg gå inn i den bygningen og henrette så mange som mulig». Når jeg kommer inn i det store rommet, ser jeg at det står en gruppe AUF-ere i hjørnet. Så begynner jeg å fyre løs, sa han.

13 personer ble drept i Kafébygningen.

— Jeg husker det er mange som skriker og ber for sine liv, men jeg husker ikke hva de sier. Jeg vet ikke hvorfor de fortsatt er i rommet, men de står der. Det ender i hvert fall med at det er en gruppe i hjørnet, og jeg skyter alle sammen, sa Breivik.

Forklaringen hans fredag var i samme nøytrale tonelag som han har brukt tidligere i uken, og bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen var blant dem som reagerte sterkt i rettssalen. Flere pårørende holdt rundt hverandre mens Breivik snakket.

Sammenlignet med TV-serier

Han forklarte seg på samme vis om drapene på Kjærlighetsstien, der han drepte ti personer. Breivik sa videre at han ikke gikk inn i Skolestua, der flere hadde forskanset seg, fordi det var en for stor risiko for at noen ville angripe og overmanne ham.

Ved to anledninger dro han paralleller til spenningsserier på TV.

Han sa først at han ble overrasket over at flere av ungdommene «ble stående paralysert», fordi han aldri hadde sett den reaksjonen i TV-serier. Senere, da han skulle avhøres, sa han at han tenkte «dette kommer til å bli som serien The Shield».

Om den første telefonen til politiet, sier at han at han fant en mobiltelefon og tenkte at «nå har jeg egentlig fullført oppdraget mitt, og sikkert skremt hundrevis på vannet, så da er det ikke vits i at jeg fortsetter».

Han kom etter hvert igjennom til politiet, og etter «litt frem og tilbake» ba han om å bli oppringt av operasjonslederen for Delta-troppen.

— Da var jeg veldig usikker. Jeg tenkte hva skal jeg gjøre nå, jeg kom ikke igjennom til riktig person, og siden de ikke ringer opp igjen har de ikke tenkt å la meg kapitulere. Da kan jeg like godt fortsette til jeg blir drept, og la skjebnen avgjøre, sa Breivik.

Lette etter gjemmesteder

Kort tid etter dette drepte han 14 personer ved pumpehuset nord på Utøya, før han gikk mot vestspissen av øyen, som han så som et naturlig fluktsted.

— Jeg tenkte hele tiden at nå skal jeg dra til steder der jeg ville gjemt meg.

Etter å ha drept seks personer ved sydspissen av Utøya, beveget han seg tilbake mot hovedhuset, der han hadde satt igjen en kasse med utstyr. På veien ble han møtt av Delta-troppen.

— Jeg ser i skogkanten at det er en gruppe på seks personer, og jeg forstår at det er Delta. Jeg bestemmer meg for å ikke angripe dem, det er ikke det som er objektivet, forklarte Breivik.

Han kastet fra seg riflen, la seg på oppfordring ned på bakken og lot seg pågripe. Beredskapstroppen spurte umiddelbart om det var flere gjerningsmenn.

— Jeg så det på dem at de trodde det var flere på øyen. Jeg sa at det er bare meg. De trodde ikke på meg og begynte å lete etter mine medsammensvorne, sa Breivik.

Etter at Breivik hadde fått forklare seg fritt i nærmere to timer, begynte aktor Inga Bejer Engh å spørre Breivik om Utøya. Hun spurte hvordan han tenkte på det at han hadde drept unge mennesker som hadde bedt for sine liv.

«Visste hva jeg gjorde»

— Jeg vet ikke hva jeg tenkte. Jeg visste hva jeg gjorde, og at det var galt, svarte Breivik.

— Hvorfor var det galt, spurte Engh.

— Det å ta et annet liv er det mest ekstreme et annet menneske kan gjøre, det var jeg fullstendig klar over. Men jeg vurderte det opp mot andre objektiver.

— Men du har sagt at du anser handlingene som lovlige?

— Ja, men det betyr ikke at handlingene ikke er barbariske.

Engh spurte om Breivik hadde reflektert over hvor mange han hadde drept da han kom ut av Kafébygningen. Det hadde han ikke.

— På dette tidspunktet har du drept 21 personer, sa Engh.

— Ja, okei.

— Du sa i sted, om hva som skulle til for at aksjonen skulle komme gjennom pressesensuren, at det ville være nok å drepe tolv personer. Hvorfor stoppet du ikke?

— Målet var ikke å drepe 21 personer. Målet var å drepe 600 personer. På det tidspunktet gikk det tusen tanker gjennom hodet. Det jeg tenkte på da jeg kom ut fra Kafébygget, var å drepe så mange som mulig. Det var først senere, da jeg følte at «nå er objektivet oppfylt», at det var på tide å slutte, sa Breivik.