«Odd Einar er den største egoist jeg noen gang har møtt. Han har aldri takket meg for noe jeg har gjort for ham», sier den avtroppende Venstre-høvdingen i boken «Sponheim — uautorisert», som kommer i dag.

— Det er sterk kost. Husk at Sponheim fortsatt er leder i Venstre, frem til landsmøtet i april, sier Olav Kobbeltveit, som sammen med Olav Garvik har skrevet biografien.

Forfatterne tolker Sponheim slik at han er skuffet over at Dørum aldri takket ham for at han fikk bli statsråd i begge Bondevik-regjeringene. Sponheim var på den tiden partileder og sjefforhandler for Venstre. Forholdet mellom Sponheim og Dørum var svært dårlig, men partilederen valgte likevel å ta ham med i regjeringskabalen.

«Måtte være brutal» — Dørum hadde mislyktes som partileder. Det var Sponheim sin fortjeneste at partiet igjen kom på Stortinget. Da de kom i regjering i 1997, hentet han inn igjen Dørum som statsråd. Det har gitt Dørum et helt annet ettermæle enn han ellers ville fått, sier Kobbeltveit.

— Men kunne Sponheim utelatt den tidligere partilederen?

— Jeg tror nok de hadde bruk for hverandre, selv om forholdet var dårlig. Det var ikke mange andre i partiet med den erfaringen og genuine politiske interessen som Dørum har.

Isfronten mellom Sponheim og Dørum oppsto etter kampen om ledervervet i 1996. Sponheim hadde da sittet to år på Stortinget, mens Dørum var partileder. De to hadde lite kontakt, og Sponheim var skuffet over oppfølgingen han fikk. I tillegg var de uenige om både strategi og politisk retning. Ulvikingen bestemte seg derfor for å stille som kandidat til ledervervet, oppildnet blant annet av Unge Venstre.

«Jeg visste at Odd Einar ikke frivillig hadde det med å gi fra seg noe verv. Han måtte klemmes ut. Jeg måtte være brutal mot ham», sier Sponheim i dag om situasjonen.

- Alltid respektert Lars Dørum sier til BT at han ikke ønsker å kommentere en bok han ikke har lest.

— Heller ikke enkeltsitater fra boken. De inngår i en helhet som jeg ikke har lest. Når forlaget ikke har sendt meg boken, kan jeg heller ikke kommentere den, sier Dørum.

— Hvordan opplevde du samarbeidet med Sponheim?

— Det var praktisk og ryddig. Jeg har alltid respektert hans sterke og gode sider som politiker. Derfor støttet jeg ham da han ble utfordret i 2004. Så har det vært konflikt rundt lederskiftet i 1996, og vi har litt forskjellig arbeidsstil og meninger.

— Hvordan opplevde du lederskiftet i 1996?

— Jeg valgte etter en helhetsvurdering å trekke meg fordi det var best for Venstre. Lars tok ikke utfordringen opp direkte med meg, og det har jeg tidligere skrevet at jeg ikke synes var en ålreit måte å gjøre det på. Alt dette står i mine to bøker, sier Dørum.

Autorisert og nyansert «Var livsfarlig» Biografien er uautorisert, det vil si skrevet uten Sponheims samtykke, men uttalelsene om Dørum kommer i et intervju forfatterne har gjort med Sponheim.

— Vi gjorde et langt intervju med ham i november. Der var han forbausende åpen. Det at han er på vei ut av politikken, gjorde nok at han kunne snakke friere, sier Kobbeltveit.

Dørum er ikke den eneste Venstre-politiker som omtales negativt av Sponheim i boken. Det anstrengte forholdet som oppsto mellom Sponheim og nestleder Olaf Thommessen er velkjent. Det toppet seg foran landsmøtet i 2004, da en fraksjon ville ha Thommesen som ny partileder. I ettertid gir Sponheim et lite smigrende bilde av Thommesen.

«Han var bare et redskap, for det var meg de ville ha vekk. I sentralstyret målbar han aldri egne tanker. Thommesen hadde et selvbilde som ikke var til å tro. Han ville inn i regjeringen. Han fikk tilbud om å bli statssekretær (...). Men han bare fnøs av det, og sa det var det dummeste han hadde hørt. Da skjønte jeg at denne mannen var livsfarlig» sier Sponheim.

«Uinteressante folk» Også lokalt i Hordaland har Sponheim vært omstridt. Det var flere i fylkespartiet som ønsket en annen førstekandidat i 2005-valget. En av dem som kjempet hardest mot Sponheim, var den tidligere støttespilleren Gunn-Vivian Eide.

«Det har vært et spill rundt meg, nesten som en borgerkrig i Hordaland, der Gunn-Vivian Eide og Kjell Alvheim har vært blant de mest aktive. Jeg hadde i disse årene mye å gjøre som partileder og statsråd, og ville ikke bruke tiden på uinteressante folk», kommenterer Sponheim uroen i fylkespartiet.

— Det var en reell konflikt internt, med tyngdepunkt i Bergen Venstre. Vi følte at Sponheim holdt for dårlig kontakt med lokallagene. Men han ble til slutt enstemmig valgt. Prosessen førte til at luften ble renset, og at samarbeidet ble bedre, sier Eide til BT.