— Legen min pleier å si at jeg er et levende mirakel. Hun var sikker på at jeg kom til å drikke meg i hjel, sier kvinnen med en en liten latter.

— Vi er jammen glad for at du klarte deg, svarer en av de andre og stryker henne på armen.

Det er en sur onsdagskveld i januar. På et mikroskopisk røykerom i Johannes menighetshus sitter seks kvinner og småprater. De har kommet tidlig og venter på at møtet skal begynne. Kvinnene er fra 40-årsalderen og oppover. Det er damer du kunne truffet hvor som helst uten å tenke på at de skilte seg ut på noen måte. Men de har en felles fiende. Alkoholen.

Hver dag hele uken er det møter i regi av AA. Onsdag er den eneste kvelden der møtet ikke er åpent for menn.

- Jeg er alkoholiker

Når klokken nærmer seg seks stumpes røyken i askebegeret. Kvinnene trekker inn i rommet ved siden av der bordet er dekket med kaffekopper, levende lys og juleblomster. På veggene henger plakater som ved første øyekast ser ut som om de hører hjemme i et bedehus fra 50-tallet. Men plakatene handler ikke om de ti bud i Bibelen. Teksten er AAs tolv trinn for å klare å holde seg unna alkoholen. Møtet begynner.

— Jeg heter Gunn og er alkoholiker.

— Hei Gunn, sier de andre i kor.

— Jeg heter Linda og er alkoholiker

— Hei Linda.

Runden går langs bordet. Vanligvis er forsamlingen lukket for andre enn alkoholikerne selv, men denne gangen har de gjort et unntak for bt.no. Alle deltakerne har fått beskjed på forhånd. De som ikke ønsket å treffe journalist og fotograf har holdt seg hjemme.

Har ikke drukket på 17 år

Møteleder Gunn leser dagens tekst. Den handler om at alkoholikere ikke trenger å være hengehoder, men kan ha det moro selv om de må holde seg unna drikking. Så begynner en ny runde. Nå skal kvinnene fortelle om tilværelsen sin.

— I dag er jeg en lykkelig alkoholiker. Jeg har det vidunderlig godt og er fri fra alkoholen som styrte livet mitt. Hele verden ligger åpen for meg. Jeg kan gjøre alt bortsett fra å drikke. Før var jeg så langt nede som noe menneske kan være, men jeg klarte meg, sier Gunn med klar stemme. Hun har ikke drukket på 17 år

— Det er ingenting i livet mitt som er viktigere enn edruskapet. Etter at jeg ble åpen om dette har jeg bare blitt møtt med respekt. Jo åpnere jeg er, desto mindre sladder blir det. Jeg tar fra dem den gleden når jeg sier at jeg er alkoholiker selv. Da blir det ingenting å hviske om, sier hun.

Men det har ikke alltid vært slik. Gunn vet også hvordan det er å være fersk på AA-møter.

— Jeg måtte planlegge reiseruten i detalj slik at jeg ikke kjørte forbi steder der jeg kunne bli fristet av alkohol på veien. Naboene fikk også beskjed om at jeg ikke skulle ha noe sterkere enn kaffe når jeg kom på besøk, forteller hun.

Gjemte flaskene på soverommet

Nestemann i rekken er både ferskere og yngre enn Gunn.

— Jeg har passert ni måneders edruskap nå. Det føles godt, sier den lyse velkledde kvinnen og løfter hodet.

De andre fem er stille og lytter.

— Alt er ikke perfekt selv om jeg ikke drikker. Jeg sliter fremdeles med angst og depresjon, men jeg slipper iallefall fylleangsten. Det hender jeg savner rødvin. Ingenting demper angst og uro som alkohol. Men jeg kunne ikke drikke på vanlig måte. Når jeg og mannen min satt i sofaen og tok litt vin, løp jeg mellom stuen og soverommet der jeg hadde gjemt en ekstra flaske. Jeg måtte alltid ha et ekstralager av alkohol.

Forholdet til familien er blitt bedre etter at hun sluttet å drikke.

— Det er så fint å se hvordan ungene mine stoler på meg nå. De tror at jeg ikke kommer til å drikke igjen fordi jeg har sagt at jeg skal klare det. Samtidig må jeg omrokkere litt. Da jeg drakk var jeg så full av skyld og skam at jeg ikke stilte noen krav. Jeg kan ikke fortsette som dørmatte.

— Jeg er takknemlig for de ni månedene. Det er godt å kunne legge planer framover. Jeg trenger ikke å ta hensyn til at jeg kan være bakfull.

Holdt på å miste ungene

Blikkene vender seg mot Linda, som begynte å drikke allerede da hun var 15 år.

— Første gang jeg drakk merket jeg at alkoholen kom til å forandre livet mitt. Jeg var sjenert og stille, men når jeg drakk var det lettere å slippe seg løs. Etter at jeg fikk barn og familie fortsatte jeg å drikke. Hvis det ble mye stress på jobben døyvet jeg det med enda mer alkohol, forteller Linda som jobber i helsevesenet.

Etterhvert ble hun også plaget av angst og depresjon. Det var eldstejenten som fikk henne til å innse at hun trengte hjelp.

— Jeg skjønte at jeg holdt på å miste ungene mine. Da tok jeg kontakt med AA, sier hun.

Ikke alle har lyst til å si så mye. En av kvinnene gråter. Det er helt i orden.

Møtet varer ikke så lenge. Etter en drøy time er det slutt. Bt.no blir med i ringen når alle tar hverandre i hendene og sier fram et avslutningsvers. Så drar kvinnene hjem.

De har klart enda en dag uten å drikke.

AA er et helt anonymt fellesskap. Medlemmene ønsker å beskytter seg selv og sine nærmeste. Derfor bruker bt.no fiktive navn.

Les i morgen: Slik er det å leve med en alkoholiker.

TOLV TRINN: AAs tolv trinn hjelper medlemmene på veien mot edruskap. På møtene henger teksten godt synlig på veggen.
ØRJAN DEISZ
FELLESSKAP: Medlemmene i AA verner om hverandre. Ingenting av det man hører på et lukket møte kan bringes videre.
ØRJAN DEISZ
BARE DAMER: En dag i uken er det mannsfri sone på AA-møtet.
ØRJAN DEISZ
TRADISJONER:AA ble startet i USA så tidlig som i 1935. Siden den gang har millioner av alkoholikere funnet veiene til møtene.
ØRJAN DEISZ