• Jeg har prøvd i 2,5 år å sy det igjen. Jeg har tro på at det skal gå over til arr, men jeg vil allltid bære det med meg, fortalte den 45 år gamle NOKAS-ansatte i retten i dag.

Kvinnen som var driftsleder for ekspedisjonen i Nokas da ranet skjedde, var den første til å forklare seg i dag. 45-åringen forklarte at hun måtte si fra seg lederstillingen på grunn av ettervirkningene av ranet.

Hun satt med ryggen mot vinduet da ranerne kom ned i bakgården rundt klokken 08 5. april 2004.

Kom seg raskt ut — Jeg husker ikke hva som gjorde det, om noen skrek eller om jeg hørte lyder, men jeg snudde meg rundt, og jeg så da noen svartkledde menn som gjorde anslag mot vinduet. Jeg skvatt opp av stolen som jeg aldri har gjort før. Jeg følte at disse personene holdt på å komme over hodet på meg, de var ikke så langt unna, sa kvinnen.

Ranerne begynte å slå mot vinduet og de fire som befant seg i underetasjen, kom seg raskt opp og etter hvert ut på gata.

Da flere av de Nokas-ansatte var samlet i Kirkegata, ved politibilen som var parkert der, mener kvinnen at hun nesten ble truffet av et skudd som kom fra vaktene ved Mariakirke-ruinene.

— Jeg hørte skudd, og denne gangen var jeg sikker på at de ikke kom fra bakgården, men fra utsiden. Jeg husker veldig godt et skudd som traff bakken ved føttene mine, forklarte kvinnen gråtkvalt. Hun mener at måten skuddet traff bakken på, tydet på at det ikke var noe direkte skudd, men at det må ha vært borti noe annet først.

De Nokas-ansatte løp deretter mot Arneageren og fikk komme inn i Narvesen-butikken.

Vanskelig periode 45-åringen fortalte om en tøff tid etter ranet, med lange sykmeldingsperioder.

— Jeg er veldig glad for å kunne stå her i dag og at jeg ikke har noen kulehull i huden vise fram. Men jeg har fått et kulehull i sinnet. Det viser ikke på utsiden. Jeg har prøvd i 2,5 år å sy det igjen. Jeg har tro på at det skal gå over til arr, men jeg vil allltid bære det med meg, fortalte 45-åringen.

— Jeg vil alltid ha med meg et bilde av arbeidsplassen etter ranet. Kulehull i tak og vegger. Jeg vil også ha med meg den kulen som slo i bakken ved siden av føttene mine, og tanken på ranerne som møtte opp så tungt bevæpnet for å true meg og mine kolleger for å få tilgang til pengene. Vi var en del av planen deres, og vi skulle brukes. Jeg har ikke hørt en av dere som har bedt om unnskyldning etterpå, fortalte han.

Trivdes i jobben - Da ranet skjedde, hadde jeg jobbet 24 år i Norges Bank og senere Nokas. Jeg hadde en jobb som jeg trivdes i, var glad i. Jeg var stolt over arbeidsplassen min. Jeg kunne gå på jobb hver dag uten frykt for egen sikkerhet. Det kom noen og tok i fra meg arbeidsgleden, og jeg vil aldri kunne føle meg like trygg igjen. Ranet er fortsatt det første jeg tenker på om morgenen, og det siste jeg tenker på før jeg sovner om kvelden. Det sliter meg ut. Jeg har levd i et vakuum de siste 2,5 årene, og jeg lengter tilbake slik jeg hadde det før ranet, sa kvinnen.

Før hun forlot vitneboksen, tok tiltalte Lars-Erik Andersen ordet:

— Jeg var med ned der, og jeg vil gjerne beklage det jeg var med på. Beklager, sa Andersen.

POLITIET