Det er blitt en etablert sannhet. Kjersti Toppe vil forby alt som er godt, men som kan være skadelig for deg.

Listen over forbudsforslag begynner å bli lang:

  • Forbud mot å kunne ta solarium før du er 18 år.
  • Forbud mot alkoholservering etter 02.00.
  • Forbud mot treliters pappvinkartonger.
  • Forbud mot snus på skoler. Selv begynner nestlederen i helsekomiteen på Stortinget å bli rimelig lei av merkelappen.

Brukes som hersketeknikk

— Det kommer jo helt an på hvordan du fremstiller det. Nei til noe betyr jo ja til noe annet.

Toppe selv mener det brukes som en hersketeknikk mot henne i debattene.

— Jeg ser blant annet at jeg skal ha forbudt barnefotball, fordi jeg mente det ble for mye av det sammenlignet med annen barneidrett. Jeg skal også ha forbud mot å bruke offentlig-privat finansiering (OPS) for bygging av skolebygg. Men det må da være mulig å være mot OPS uten at en da forbyr det, spør hun.

Også pappvinsforbudet mener hun ble overdrevet. Toppe ble oppringt av en lokalavis som lurte på hva hun mente om regjeringens nye politikk på området. Da påpekte hun de negative fordelene med det økte alkoholforbruket, og at pappvinskartonger i realiteten bety at man kvantumsrabatterte alkohol.

- Måtte skjerme ungene

Selv mener hun man må kunne diskutere virkningene av treliters-kartonger, og har foreslått 1,5 liters-kartonger eller høyere pris.

— Jeg har aldri fått så mye dritt tilbake som etter det utspillet. Jeg måtte faktisk skjerme ungene mine og se til at de ikke leste mailboksen min. Det sto forferdelige ting. I en SMS fikk jeg spørsmål om jeg var den «drittkjerringen som var mot pappvinen», og personen ba meg komme meg ut av politikken.

Det eneste området hun får slike tilbakemeldinger på er alkoholfeltet.

— Da får man så utrolig mye mot seg. Folk vil ikke at man skal diskutere det en gang. Det er lærdommen jeg har fått: Det koster å kommentere det.

- Men var det særlig taktisk av deg å gå ut slikt?

— Det var jo ikke akkurat planlagt. Jeg ble oppringt av en journalist! Og jeg svarte. Men jeg fikk veldig mye kritikk og kjeft fra alle steder. Og ikke bare fra publikum.

Negativ annonseverdi

På Stortinget bruker de tjenesten Retriever for å overvåke mediene og medieoppslag. Der får de hver eneste dag meldinger om hvor stortingsrepresentantene siteres og nevnes, og det føres statistikk.

Statistikk lages blant annet på antall oppslag, antall lesere og annonseverdi representantene utgjør. Annonseverdien regnes ut på den måten at et oppslag i Aftenposten gir mer verdi enn et oppslag i en lokalavis. Et hovedoppslag er mer verdt enn B-sak, og nettoppslaget verdisettes for seg selv.

I forbindelse med saken hvor hun mente at Stortings-kantinen ikke burde servere alkohol, endte Toppe opp med negativ annonseverdi.

— Den uken ble annonseverdien min vurdert til å være minus 80.000-100.000 kroner. Jeg ble veldig overrasket, for jeg har aldri sett at hverken mine eller noen andre sine oppslag har ført til noe annet enn positiv annonseverdi. Jeg vet jo ikke sikkert om det var alkoholsaken som gjorde det den uken, men jeg kan ikke komme på en annen årsak, sier hun, og legger til:

— Jeg har jo spøkt en del om at jeg faktisk skylder partiet 100.000 kroner på grunn av dette.

Andre forbud

Toppe vil ikke vedkjenne seg at det bare er hun som forbyr ting, og peker på de politiske forslagene blant andre Høyre er mot.

— De vil ikke ha en time i skolehverdagen som blir satt av til fysisk aktivitet. Vil de da ha forbud mot fysisk aktivitet? De vil ikke ha gratis frukt og grønt i skolen. Betyr det at de vil forby frukt og grønt? Selvfølgelig ikke. Det er snakk om forskjellige politiske oppfatninger.

I Sp-tilstelninger nevnes forbudslinjen hennes titt og ofte, og hennes uttalelser om alkohol går ikke upåaktet hen i et parti som tar sin ære i å feste hardt og lenge på landsmøtene.

Det siste nevnes da også jevnlig fra så vel partileder som medlemmer fra grasroten ellers. Derfor var det en storfornøyd Toppe som kunne gå på talerstolen i landsmøtet og formane partifellene til ikke å gå inn på forbudslinjen. Lørdagen sa hun:

— Jeg er kjent for å forby en del ting. Men når det gjelder forslaget om å forby tigging, så vil jeg bare si til landsmøtet: dere kan ikke forby alt dere ikke liker.