— Som norsk miljøvernminister blir jeg stort sett hyllet uansett hvor jeg kommer i verden, men når jeg kommer til Svinesund er det slutt. Da blir det bare kjeft å få, sier Erik Solheim og smiler.

Norge har et rykte som står til gull og skyhøye målsettinger foran klimatoppmøtet i København. Innen 2020 skal vi kutte utslippene våre med hele 30 prosent. Men ryktet stemmer ikke alltid med virkeligheten. Bortsett fra en svak nedgang i 2008, har Norges utslipp økt jevnt og trutt de siste årene.

— Vi er en oljenasjon og de store utslippene våre er tett knyttet til denne virksomheten. Men samtidig driver vi dette på den mest miljøvennlige måten i verden, sier Solheim.

**Les også:

Solheim straffes av velgerne**

Oljeparadokset

Miljø— og utviklingsministeren innrømmer likevel at oljen er et stort paradoks for Norge, og stiller spørsmål ved om det virkelig er nødvendig å pumpe opp hver eneste dråpe vi har.

— Jeg er imot oljeboring i Lofoten og Vesterålen, og har tidligere vært imot flere av de anleggene som i dag står for store utslipp. Men akkurat dette nytter det jo ikke å tenke på nå. Det som er sikkert er at vi ikke er forpliktet til å pumpe opp all oljen vi har, sier han.

Olje og gass til tross, Erik Solheim mener likevel at Norge og våre nærmeste nordiske naboer er best i verden når det gjelder klima.

— Det er ingen grunn til selvpisking. Alle andre er ikke bedre enn oss. Det er snarere slik at hvis alle andre hadde gjort som Norge ville verden ha beveget seg et vesentlig skritt videre, sier Solheim og forteller en historie fra besøket i Indonesia i forrige uke.

— En av avisene beklaget sterkt at det bare fantes ett Norge.

— Men det fjerner ikke oljeparadokset?

— Nei, og det er flere ting vi kan gjøre med dette. For det første må virksomheten være den mest miljøvennlige i verden. For det andre må vi forplikte oss til å bruke noe av det store overskuddet på fornuftige tiltak som regnskogbevaring.

Hvis alle andre hadde gjort som Norge, ville verden ha beveget seg et vesentlig skritt videre.

- Best å kutte i utlandet

Statsråden har travle dager før han setter kursen mot København den 7. desember. Kina, Indonesia og Thailand er besøkt i et heseblesende tempo. Hjemme venter møter, intervjuer og forberedelser. Selv om målet om en juridisk forpliktende avtale ikke går i boks, er Solheim er mer enn klar for den danske hovedstaden.

— København blir ikke klimapolitikkens Big Bang, men vi har gode muligheter til å komme et stort skritt fremover, sier han.

For at miljø- og utviklingsministeren skal være fornøyd etter København må alle områder der det er internasjonal enighet, som for eksempel avskoging og klimatilpasning i fattige land, gå rett inn i en avtale. Dessuten må delegasjonene komme så langt som overhodet mulig med spørsmålene som ikke blir mulig å løse i København, sier Solheim.

— Summen av det de rikeste landene skal gjøre sammen med India og Kina er ikke nok til å nå målet om å hindre mer enn to graders oppvarming. Men vi må gjøre så mye som mulig og lage et system for videre arbeid etter København, sier Solheim.

Obama feier for egen dør

— Hva blir det vanskeligst å bli enig om i København?

— USA krever at forpliktelsene i Kina og India skal ha samme juridiske form som deres egne. Men disse landene kommer aldri til å gå med på et slikt krav. For USA handler dette om at Obama skal kunne reise hjem og forsikre amerikanerne om at de ikke trenger å være redd for arbeidsplassene i sin egen kull- og bilindustri fordi Kina og India har forsikret seg på samme måten.

Ferske undersøkelser viser at nordmenn ikke frykter klimaendringene. Mange av oss tror heller ikke at de er menneskeskapte. Det plager ikke Erik Solheim noe større.

— I alle brytningstider har det vært slik at folk ikke har trodd på trusselen som lå rett rundt hjørnet. Man tvilte på at røyking førte til kreft, at industriforurensning var farlig og at annen verdenskrig kom til å bryte ut. Utfordringen med klimaendringene er at de kommer snikende. Folk opplever dem ikke i hverdagen og mange skjønner ikke hva som skjer før det kommer en katastrofe, sier Solheim.

Hvordan skal vi løse klimakrisen? Diskuter klimatoppmøtet her.