Kjetil Olsen

30-åringen virket noe nervøs da han inntok vitneboksen i Stavanger tingrett i morges. Men etter å ha gjort det klart at han ikke ønsker å svare på spørsmål om andre tiltalte, ble han fort varm i trøyen.

Toska var tydelig opprømt da han i formiddag fortalte at det nærmest bare var å spasere inn i NOKAS-bakgården. Enda mer opprømt ble han da han oppdaget vindusruten mellom bakgården og hvelvene i tellesentralen: Toska trodde at dette var en vanlig rute, som var rundt én centimeter tykk.

— Det var ikke til å tro, selv om jeg så det med mine egne øyne. Jeg trodde at de ikke hadde gjort noe med sikkerheten på 30 år, at det var sikkerhet på forhistorisk nivå, sa småbarnsfaren fra viteboksen.

Han vurderte en liten stund å grave seg vei inn i NOKAS via en kum, men valgte å konsentrere seg om vindusruten.

— Det var helt ekstraordinært å kunne gå inn fra gaten, og at det bare var et glass mellom bakgården og banken, fortalte den selvutnevnte hovedmannen bak ranet klart og tydelig fra vitneboksen.

— Jeg ble veldig engasjert, det innrømmer jeg. Men jeg tok jo feil angående ruten, da.

— Ja, det vet vi, skjøt sorenskriver Helge Bjørnestad inn - og siktet til at sikkerhetsvinduet måtte skytes i stykker under ranet.

Toska ble voldsomt engasjert etter oppdagelsen av vinduet i NOKAS-bakgården en januarkveld i fjor.

— Jeg var alene i denne perioden. Her må det skje et eller annet, denne sjansen kan ikke gå meg hus forbi, tenkte jeg.

I dagene og ukene som fulgte, brukte David Toska mye tid på å forberede NOKAS-ranet. Først vurderte han å overraske de NOKAS-ansatte med et lite ranslag, som skulle gjemme seg i bakgården. Senere kom ideen om mange ranere i flere ransbiler.