PER MARIFJÆREN per.marifjaeren@bt.no

— Viggo holdt jenten fast, og ba meg få ræva i gir. Jeg så på han, og det gnistret i øynene hans, forklarte Andersen.

Videre brukte Andersen lang tid på å forklare detaljer rundt drapet, blant annet hvordan han stakk jenten i halsen, og ble sitte og se på henne mens hun døde. Den andre jenten, som minutter tidligere var drept av kameraten, lå like ved siden av.

Hele tiden fremholdt Andersen at han aldri ville utføre ugjerningen, men at han ble tvunget. Han var redd for hva kameraten ville finne på dersom han selv eller den gjenlevende jenten prøvde å flykte.

— Jeg veide for eller imot, vurderte andre utveier, men alt var kaos i hodet mitt, var blant ordene Andersen brukte i retten.

— Hva tenkte du etterpå, spurte aktor Edvard Dahl.

— Det kan eg ikke huske, men jeg sa «hva faen er det jeg har gjort», svarte Andersen.

Deretter forklarte Andersen hvordan de døde småjentene ble gjemt og skjult godt med einerbusker. Videre hvordan de prøvde å viske ut sporene på marken best mulig, og at Viggo Kristiansen tok hånd om kniven.

Drapskniven er som kjent aldri blitt funnet.

Deretter samlet de sammen pikenes badetøy og gjemte det i et avløp i en mur ikke langt unna drapsstedet.

Til slutt gikk de tilbake i samme retningen de hadde kommet, men skilte lag da de kom til hovedstien.

Planen var videre at Viggo skulle komme først hjem, og si at han hadde vært og arbeidet i boden. Deretter skulle Andersen komme, og alibiet hans skulle være en løpetur.

I politiavhør har Jan Helge Andersen anslått tiden fra de møtte jentene til han skilte lag med kameraten til rundt en time.