Tre barn i hver ungdomsskoleklasse har vært vitne til at far slår mor, eller omvendt. For første gang er forskning fra nordiske land gjennomgått for å finne ut hvor mange barn som er utsatt for vold i familien, skriver Aftenposten.no.

Som liten skrek Trine Pettersen så høyt hun kunne i håp om at naboene skulle høre. Men ingen reagerte.

— Jeg hadde ikke lært klokken, men jeg følte på meg at mamma snart ville bli slått. Da gikk jeg fra vennene og lekene og hjem for å passe på mamma. Jeg ville være der da han kom fra jobb, fordi jeg var redd for at hun skulle dø fra meg. Jeg var et lite barn og befant meg midt i krigssonen, sier Pettersen.

Vanligere å se vold enn å bli slått

Ett av ti barn opplever vold mellom mor og far. Mellom tre og ti prosent har vært utsatt for grovere fysisk vold fra foreldrene, som slag med knyttneve eller gjenstand, pisking med belte, eller trussel om bruk av våpen.

Det viser en ny studie som stipendiat Kathrine Kloppen og kolleger ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge/ Uni Research Helse står bak, og som nå er publisert i Child Abuse Review. Hun har gjennomgått 24 nordiske studier som undersøkte forekomst av barnemishandling og overgrep i familien – fire av dem er norske.

Mens både seksuelt misbruk og fysisk vold har gått ned i løpet av de siste 20 år, holder andelen barn som ser eller hører vold mellom foreldre seg like høy: Den varierer mellom 7 og 12,5 prosent i de nordiske studiene.

- Det er en klar sammenheng mellom det å være vitne til vold mot mor eller far, og selv å bli utsatt for vold, sier stipendiat Kathrine Kloppen.

Ettåringer kan få traumer— Det er vanligere at barna opplever vold mellom foreldre enn at de blir slått selv. Fra tidligere forskning vet vi at det kan ha minst like store konsekvenser for barnet som det å bli utsatt for direkte vold, påpeker Kloppen.

— Selv ettåringer som har sett eller hørt at mor er blitt slått, kan vise symptomer på traumer. Det er ikke så rart når vi vet at et lite barn er helt avhengig av nærmeste omsorgsgiver for å overleve.

Det kan også være vanskelig for en voldsutsatt mor å være den nære og tilgjengelige omsorgsgiveren som barnet trenger.

Naboene ville ikke bry seg

Trine Pettersen har skrevet boken Lyspunktet – når volden tar slutt om sine opplevelser som barn i et hjem preget av vold.

Her beskriver hun angsten som preget henne, og at hun ikke våget å fortelle noen voksne om hva som skjedde bak husets fire vegger. Hun var redd for at volden skulle bli enda verre. Naboer hørte, men ville ikke bry seg

— Barn med slike opplevelser ser jo ut som alle andre. Likevel mangler de det viktigste ett barn skal ha, trygghet i eget hjem. Vi ser etter blåmerker, fillete klær eller at barn kommer for sent til skolen. Ingen av disse tegnene hadde jeg, men jeg levde likevel med konstant smerte og redsel for hva som ville skje, sier hun

Utsatt for å bli voldsofre

Det er en klar sammenheng mellom det å være vitne til vold mot mor eller far og selv å bli utsatt for vold:

En av de fire norske undersøkelsene som var inkludert i denne studien, fant at barn som hadde opplevd vold mellom foreldre, hadde åtte ganger høyere risiko for selv å bli utsatt for vold fra far enn andre barn.

Samme studie fant at barn som var vitne til vold mot mor også hadde fem ganger øket risiko for å bli utsatt for vold fra moren.

Barn som blir utsatt for omsorgssvikt eller mishandling i familien har langt større risiko for å bli offer for vold eller overgrep utenfor hjemmet, for eksempel i form av mobbing eller seksuelle overgrep. Også senere i livet er de oftere utsatt for vold eller overgrep enn andre.

Boken er blitt pensum

Pettersen har etablert nettstedetsemegreddmeg.no, og arrangerer jevnlig konferanser for fagfolk innen skole, barnehager, barnevern og politi. På en konferanse i Larvik i sommer deltok 50 studenter fra politihøyskolen og andre studenter. Boken hennes er pensum på det nye studiet «Vold i nære relasjoner» som startet opp ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold i høst.

-Studentene hungrer etter kunnskap om familievold og vold og overgrep mot barn. Det er viktig å vite hva man skal se etter – barn våger ikke å fortelle om vold i hjemmet.

Men mange skoler mangler interesse, og svarer ikke engang på invitasjonene våre, sier Trine Pettersen.

I boken beskriver hun angsten som preget henne, og at hun ikke våget å fortelle noen voksne om hva som skjedde bak husets fire vegger. Hun var redd for at volden skulle bli enda verre.

Forbud virker forebyggende

Gjennomgangen av nordiske undersøkelser viser at Sverige, Danmark, Norge, Finland og Island er ganske like når det gjelder forekomst av vold mot barn.

— Vi har ikke nok sammenlignbare data til å finne forskjeller mellom landene, sier stipendiat Kathrine Kloppen.

Alle de fem nordiske landene har forbud mot fysisk avstraffelse av barn. Dessuten har landene lite fattigdom og små forskjeller i inntekt, høyt utdannelsesnivå og godt utbygget velferdssystem sammenlignet med mange andre land. Det virker forebyggende mot familievold.

Iland som England og USA, som ikke har forbud mot fysisk avstraffelse mot barn, er det mer vanlig å bli slått.

— Men et lovforbud forhindrer dessverre ikke at mange nordiske barn utsettes for fysisk mishandling av foreldrene sine, påpeker Kloppen.

Må bli sett og hørt

— Det viktigste er at barn som opplever slikt, må bli sett og hørt. Og de voksne må vite hva de skal se etter og være oppmerksomme på. Og hvis barna våger å fortelle noe, så må de voksne ta det alvorlig, sier Trine Pettersen.

Hun er opprørt over de mange sakene som er avslørt, hvor voksne og fagfolk har visst om vold og overgrep, men uten å melde det videre til politi og barnevern.

— Det har ført til at disse barna har måttet lide unødig, i flere av sakene i mange år, sier Pettersen.