Schumann forklarte at han begynte å skyte fordi han var skremt av skuddvekslingen som pågikk mellom politi og ranere noen meter unna ham på Domkirkeplassen. Han hevder han ville skremme politibilene unna stedet der han sto.

— Jeg har et bilde av at jeg er, sa Schumann, men måtte avbryte setningen fordi han begynte å gråte.

I minst et minutt var det helt stille i rettssalen på Forus, før Schumann tok fram et lommetørkle og fortsatte;

- Fatale

— Jeg har et bilde av at jeg er redd for å treffe den bilen for høyt, så jeg skrur ned siktet fra 200 meter til 100 meter.

— Jeg skyter da mot lyset til høyre for å skremme den bilen bort. Etter å ha skutt en del skudd så rygger den noen meter og stopper. Jeg har skutt en god del skudd, forklarte Schumann.

Skytingen på Domkirkeplassen pågikk fortsatt, og Schumann forklarte at han ennå ikke følte seg trygg.

— Jeg føler den bilen når som helst kan kjøre frem mot meg igjen, så jeg blir veldig opptatt av å skremme den bilen vekk. Det går en stund, og jeg gjør da et forsøk på å treffe blålysene på den bilen. Jeg antok at han muligens ikke hadde hørt eller registrert de skuddene som jeg hadde skutt i fronten. Så jeg prøver da å treffe blålysene, sa Schumann, før han gråtkvalt måtte ta en liten pause.

— Jeg tror det er de skuddene som er de fatale, fortsatte han .

Hals over hode

Han forklarte deretter hvordan ranerne flyktet hals over hode til Sørmarka for å bytte biler, og om den trykkede stemningen i tilfluktsleiligheten i timene etter ranet.

Schumann forklarte også at han forlot Stavanger samme kveld.

Schumann ble pågrepet en drøy måned etter ranet. Han nektet straffskyld gjennom hele etterforskningen og tingrettsbehandlingen. Da han møtte i lagmannsretten for en knapp måned siden, innrømmet han imidlertid straffskyld for grovt ran med døden til følge.

To av hans medtiltalte har pekt ham ut som raneren som skjøt og drepte politimannen Arne Sigve Klungland, mens flere av de andre tiltalte også har sagt at de har hørt at det var han som skjøt.

SCANPIX