KARI PEDERSEN

På Åse, fire kilometer sør for Tørvikbygd, driver Berit Ophus og Lars Tyssebotn et gardsbruk helt etter ministerens hjerte.

— Det blir ørken her, sa kvemmingene da Tyssebotn tidlig på 70-tallet kom flyttende med geiteflokken sin fra Osterøy. 30 år seinere er det han og kona som driver fremtidsrettet med salg av egenprodusert geitost og spekemat. De siste fem årene har 30 prosent av bøndene i Kvam lagt inn årene, mens Tyssebotn og Ophus stadig bygger nytt og utvider.

— Økonomien er veldig bra, sier Lars Tyssebotn.

Ørkenspredningen i Kvam er det ingen som snakker om lenger. - Nå kommer folk til oss og spør om ikke geitene våre kan beite litt andre steder. Nå er det krattskogen folk frykter, sier Berit Ophus.

- Spesialsydd

I går handlet det likevel mest om helgens ferske WTO-avtale, som har fått Norsk Bondelag og norske landbruksforskere til å spå dramatiske konsekvenser for bøndene.

Dette blir blant avvist av Sponheim:

— Den avtalen vi har fått er spesialsydd norske forhold. Vi trenger ikke kutte overføringene til norske bønder, sier landbruksministeren.

Forklaringen handler på WTO-språk om blå, grønne og gule bokser med penger. Gule bokser er eksportsubsidier som heretter er forbudt. Derfor avvikler Norge eksportstøtten til Jarlsberg - en ostemengde som tilsvarer 10 prosent av norsk melkeproduksjon.

Grønn boks er ok, der ligger penger til landskapspleie og miljø, mens blå boks er produksjonsstøtte og skal reduseres.

Den store forskjellen mellom helgens runde i Genève og forrige WTO-runde i Cancun, er, ifølge Sponheim, at Norge har fått inn en formulering som sikrer at land med spesielle behov kan få beholde et høyt nivå på produksjonsstøtten.

— Jan Petersen har reist verden rundt for å få til dette. Det er denne formuleringen som gjør at vi kan støtte Genève-avtalen, mens vi omtalte Cancun som en katastrofe, sier Sponheim.

Norske bønder mottar syv milliarder kroner i støtte. Tre milliarder av dette er allerede omdøpt til landskapspleie og dermed plassert i grønn boks. Blant andre Sveits har liknende ordninger, og dette er uproblematisk for WTO, sier Sponheim.

Da gjenstår fire milliarder i Norges blå boks. Ifølge Sponheim vil det ikke komme krav om å kutte dette.

— Vi er ganske sikre på at vi får beholde den norske landbruksstøtten på syv milliarder, sier han.

- Mye vunnet

Neste runde av WTO-forhandlingene handler om tollsatser. Den starter neppe før etter presidentvalget i USA. Også her er mye vunnet allerede, mener Sponheim.

— Jeg er helt sikker på at vi kommer til å lykkes i å få en avtale som gjør det mulig å beskytte det aller meste av norske landbruksprodukter, sier han.

Norge har i dag tollsatser på 200 ulike varer. Alle land vil få lov å tollbeskytte spesielt sensitive produkter.

— Vi kan kutte tollen på 150 landbruksvarer uten at vi rører ved norsk landbruk. Heller ikke kommer den endelige avtalen til å sette et tak på tollsatsen, sier Sponheim.

Dermed kan muligens norske sauebønder fortsatt leve i ly av tollbarrierer på 400 prosent, mens forbrukerne kan nyte godt av billigere parmaskinke, dill og tomater.

MØNSTERBRUK: Lars Tyssebotn og konen selger geitost og spekepølse fra egne geiter og sauer og blir vist frem som kroneksempel på fremtidens bønder av landbruksminister Lars Sponheim.<p/>FOTO: KNUT STRAND
GARDSMAT:Landbruksminister Lars Sponheim og samferdselsminister Torild Skogsholm inspiserer spekepølseproduksjonen på gården til Lars Tyssebotn på Åse i Hardanger.<p/>FOTO: KNUT STRAND