• Dette er fantastiske nyheter. Jeg kan ikke tenke meg noen i hele verden som fortjener fredsprisen mer enn Muhammad Yunus.

Det sier daglig leder Unni Beate Sekkesæter i Nettverkskreditt BA og Stiftelsen Microinvest til Bergens Tidende. Disse to institusjonene gir sammen med Cultura Bank mikrolån til folk som faller utenfor det ordinære banksystemet i Norge. De driver etter samme prinsipper som Yunus og Grameen Bank.

Sekkesæter har jevnlig kontakt med Yunus, og har hatt to møter med ham bare i år. Senest torsdag utvekslet de tre e-poster til hverandre. — Det handlet om telekommunikasjon. Yunus er nå sterkt opptatt av å gi fattige på landsbygda i Bangladesh tilgang på internett. Jeg har vært bindeledd mot enkelte aktører i den sammenheng, forteller hun.

Begynte med 27 dollar

Muhammad Yunus (66) var professor i økonomi ved universitetet i Chittagong i Bangladesh da han midt på 70-tallet tok med seg studenter ut til landsbyene i nærheten for å vise hvordan økonomien fungerte i praksis. De fattige fikk ikke lån i vanlige banker, og var henvist til uformelle långivere som utnyttet dem.

Det var bakgrunnen for at han lånte ut 27 dollar fra egen lomme til 46 personer i byen Jubra. De skulle produsere krakker med vevde seter av jutemateriale. - Prosjektet gikk bra, og Grameen Bank har siden vokst enormt. I dag har den over seks millioner lånekunder. En av de daværende studentene, som har vært med i banken hele tiden, skal være med på et seminar vi arrangerer om mikrokreditt i Oslo i november, forteller Sekkesæter.

Velstående familie

Yunus har selv aldri vært fattig. Han er sønn av en velstående gullsmed, og har sin økonomiutdannelse fra Dhaka og Vanderbilt University i USA. Han har fått en rekke priser for arbeidet sitt, blant annet Strømmestiftelsens Hjelp til Selvhjelp-pris i 1997.

Yunus er overbevist om at den eneste veien for å hjelpe folk ut av fattigdom, er å sette dem i stand til å ta ansvar for seg selv. Da han skulle begynne med lånevirksomheten, var det to hovedproblem som måtte løses: De fattige manglet sikkerhet, og det var vanskelig å sikre at pengene ble brukt til det det var ment til.

Nesten ikke tap

I Grameen Bank ble disse problemene løst ved at lån bare ble gitt til grupper, for eksempel på fem personer. De måtte selv velge hvem de skulle låne sammen med, og de måtte stille sikkerhet for hverandre. Dermed oppnådde man både bedre sikkerhet hvis noe skulle gå galt, og at låntakerne passet på hverandre, slik at pengene ble brukt riktig.

— Dette har vært en voldsom suksess, spesielt blant kvinner. Og lånene blir betalt tilbake. Banken har nesten ikke tap. I tillegg til den finansielle kapitalen skapes det også sosial kapital når individene bringes sammen i grupper, sier Sekkesæter, som også holder på med en doktorgrad om mikrokreditt Bradford School of Management i England.

Bedrifters sosiale ansvar

I en av sine siste artikler lanserer Yunus en ny type firmaer, som i tillegg til mål om overskudd har et sosialt formål. Han mener det blir fremtidens løsning at bedrifter må ta sosialt ansvar for å få suksess. For å utvikle landet er Grameen Bank nå begynt å bygge joint ventures i stor stil i samarbeid med internasjonale selskaper, innenfor området som telekommunikasjoner, data, optikk og solenergi. Telenor er blant selskapene som er involvert her.

— Det er faktisk en stille revolusjon i gang, der Brameen Bank er i ferd med å utvikle velferdsstat i Bangladesh, sier Sekkesæter.