EU har bestemt seg for å satse mange milliarder euro på såkalt CCS-teknologi, der CO2 fanges opp og blir pumpet ned igjen i bakken for lagring. EUs energikommissær Andris Piebalgs har vært blant pådriverne for politikken, og var også på plass i Bergen i går og onsdag.

Men latvieren er langt fra sikker på om CCS faktisk vil vise seg å bli en viktig del av løsningen på klimaproblemene.

– CCS er ikke et magisk redskap. Men vi må finne ut hvilke strategi vi kan velge. Dersom vi får til CCS, og kostnadene blir akseptable, vil det gjøre livet enklere for oss. Hvis ikke, må vi gå mer drastisk til verks med andre virkemidler: Enda hardere satsing på fornybar energi, mer aktiv bruk av atomkraft, og en ti— eller tyvedobling av tiltakene innen energieffektivisering, sier Piebalgs. Han er ikke enig med kritikerne som mener pengene heller bør satses på tiltak der risikoen for å mislykkes er mindre.

– Jeg kan ikke si nå hvilken rolle CCS til syvende og sist vil spille. Kanskje blir ikke rollen så stor som vi forventer. Men jeg tror CCS vil være en del av løsningen.

Venter på industrien

Målet til Piebalgs er få i gang tilstrekkelig mange pilotprosjekter innen CCS til å få kartlagt potensialet. Det er allerede satt av en milliard euro til prosjekter i syv ulike land, i tillegg skal milliardinntekter fra kvotesalg brukes på CCS-utvikling. Til sammen skal 10–12 pilotprosjekter plukkes ut – ett av dem blir kanskje i Norge.

Piebalgs understreker at det er helt nødvendig at energiselskapene tar sin del av både risiko og kostnader.

– Vi sier: «Her er pengene. De dekker deler av kostnadene. Nå må dere komme med prosjektene». Det er på mange måter et sjansespill. Dersom industrien ikke er villige til å ta et eierskap i dette, tror jeg ikke vi kan lykkes, sier Piebalgs.

Riset bak speilet er enda hardere tiltak mot kullkraftverk, gasskraftverk og andre som slipper ut store mengder CO2.

– Jeg tror industrien forstår at de må bli med på dette nå. Men det gjenstår å se, sier Piebalgs.

Sikker på at det er trygt

Han har tro på at det skal være mulig å fange og lagre CO2 på en så billig måte at det vil lønne seg, dersom alternativet for industrien er å kjøpe kvoter for 30–40 euro pr. tonn CO2.

Han tror også at den folkelige motstanden mot å lagre CO2 ikke vil være større enn at den kan overvinnes.

– Vi må overbevise de som bor der om at det er trygt. Dette kan kanskje forsinke enkelte prosjekter, men å tvinge CO2-lagre på folk er ikke et alternativ. Det vil ikke fungere, sier Piebalgs. Selv er han overbevist om at CO2-lagring under bakken er sikkert.

–Vi har forskningsmateriale som tilsier det, og vi har flere prosjekter der CO2 blir lagret og der vi ser at det er trygt. Dette er ikke radioaktivt avfall. Men det gjenstår mye opplysningsarbeid, sier Piebalgs.