Den sittende regjeringen har vært den første med to partiledere fra Vestlandet. I tillegg til Høyre-leder Erna Solberg og Venstre-leder Lars Sponheim, har Hordaland vært representert ved Laila Dåvøy og Knut Arild Hareide fra KrF. I tillegg satt Victor Norman (H) sitt preg på regjeringen da han var med.

I spekulasjonene over hvem som vil bli statsråder i den kommende Stoltenberg-regjeringen, er det bare en sjelden gang det dukker opp en vestlending — selv om både Olav Akselsen, Anne-Grete Strøm-Erichsen (begge Ap) og Magnus Stangeland (Sp) er blitt nevnt.

Fra Trøndelag dukker det derimot opp navn som Marit Arnstad og Lars Peder Brekk (begge Sp), Trond Giske og Bjarne Håkon Hanssen (begge Ap), Øystein Djupedal og Inge Ryan (begge SV).

— Det ser ut som trønderne overtar for vestlendingene. Det er trist fordi Vestlandet er et så viktig verdiskapningsområde for landet. Men jeg er ikke sikker på om postadressen har større betydning enn partiene de representerer, sier Erna Solberg til BT, dagen etter at valgnederlaget var et faktum.

- Ikke personlig nedelag

Det var ikke selvkritikk som preget partilederen da BT snakket med henne. Det var tydelig hun oppfattet det dårlige valget som ganske så urettferdig.

— Jeg ser ikke på det som et personlig nederlag. Vi hadde lagt strategien at vi skulle gå til valg på en borgerlig regjering uten å stille egen statsministerkandidat. Det var tungt. Og det ble tyngre av at noen lagde et spill rundt det, sier hun, og tenker på Carl. I Hagens utspill mot Bondevik i valgkampen.

Hun mener Høyre ikke kunne valgt annerledes uten å ødelegge hele det borgerlige regjeringsalternativet.

Taktikken som slo feil

Hun synes det er spesielt at det særlig er Høyre som har fått svi for det manglende samarbeidet med Frp, siden Høyre så sent som i 2001 ønsket en forpliktende samarbeidsavtale med Frp, noe KrF og Venstre motsatte seg.

— Mener du at Høyre fikk for liten støtte av KrF og Venstre i valgkampen?

— Jeg synes vi var ganske samkjørt, men det var noen jobber vi dro mer enn andre. Vi dro sterkere i fokuset mot det rød-grønne regjeringsalternativet. Det gjorde statsministeren også.

— Gir Venstres fremgang en viss bismak?

— Det er hyggelig at Venstre har fremgang. Det er nok en del høyrefolk som har stemt partiet av taktiske grunner. Det kan ha gjort at vi ikke kan fortsette i regjeringen. Høyresiden fikk tross alt over 20.000 flere stemmer enn sosialistene, og i mange fylker tapte Høyre sistemandatet med knapp margin, sier hun.

Spent på løftebrudd

— Hvordan blir det å være stortingspolitiker i opposisjon når regjeringspartiene har flertall på Stortinget?

— Det blir utfordrende. Stortinget blir mye mindre interessant som spillarena, siden mye vil være avklart når det kommer fra regjeringen, sier hun.

— Hvordan vil velgerne merke at det er blitt rød-grønt flertall?

— Det vil vise seg når de skal bli enige om statsbudsjettet. Jeg er spent på hvilke løfter de vil bryte først. Vi som har sittet i regjeringen vet det vil bli vanskelig for dem å gjennomføre alt de har sagt. Og jeg lurer på hvor kompromissene kommer i saker som ikke har med penger å gjøre: næringspolitikk, miljø- og energipolitikk og skolepolitikk. De har bygd opp mange forventninger som kommer til å krasje. Organisasjonslivet vil nok merke at LO kommer til å ha en avgjørende innflytelse på regjeringen, sier Solberg.