— Det er ikke lovverket eller den politiske viljen det er noe galt med, det er arbeidet lengre ned i systemet som ofte ikke fungerer. Det er ingen likhet for loven i Norge, sa informasjonsleder Henrik Lunde i Antirasistisk Senter da rapporten «Blind på høyre øye?» ble presentert i Oslo tirsdag.

Blir liggende Etter drapet på Benjamin Hermansen i januar lovte statsminister Jens Stoltenberg «et Norge for alle» og understreket at vi nå var kommet til et tidsskille. Antirasistisk Senter mener det er mye som gjenstår før man kan snakke om et tidsskille i politiets og domstolenes håndtering av rasistiske lovbrudd.

— Altfor mange saker ender på politiets skrivebord. Det er 17 måneder siden bladet «Gjallarhorn» ble politianmeldt for rasistiske ytringer. Anmeldelsen ligger der ennå, intet er skjedd, framholdt Lunde.

— Det finnes 30 norske nettsteder som drives av nynazister. Det må slås ned på opplagte lovbrudd. Til tider er politiets innsats god, til tider er den meget kritikkverdig, understreket Monitor-medarbeider Espen Grønlie.

Trenger kunnskap Henrik Lunde tror manglende kunnskap er en av årsakene til at anmeldte rasisme-saker ofte blir henlagt..

— Når noen kaster et griseholde inn i en moské er det en rasistisk handling, ikke bare et tilfelle av hærverk. Det er viktig at alle ledd av rettssystemet er klar over dette og har kunnskap om hva som er rasistisk vold og trakassering, sa Lunde.

Han viste til tiltak svenske myndigheter har iverksatt mot rasistisk kriminalitet, blant annet etterutdanning av påtalemyndigheten og politiet:

— Opplæringen omfatter alt fra nynazistiske grupper til rasistisk kriminalitet. Det er også utarbeidet en nasjonal kunnskapsbase over rasisme-saker som er tilgjengelig for politi og påtalemyndighet.

Blant tiltakene som foreslås i «Blind på høyre side?» er også en rapporteringsordning over rasismerelaterte saker og en årlig rapport, der frivillige organisasjoner bidrar, i tillegg til politiet.

For tidlig Lovrådgiver Tone Meinich i Justisdepartementet fikk med seg et eksemplar av rapporten til justisminister Hanne Harlem. Hun mener det ennå er for tidlig å si at ingenting er forbedret etter Holmlia-drapet:

— Det finnes fremdeles ingen oversikt over hva som er skjedd med anmeldte rasisme-saker hittil i år. Jeg synes vi skal være litt mer avventende og ikke felle dommen ennå.

— Et forslag til endring av straffelovens paragraf 135a, også kalt rasismeparagrafen, er nå ute på høring. Målet er å gjøre loven enklere og klarere, framholdt Meinich.NTB

MANGE LØFTER: Etter drapet på Benjamin Hermansen i januar lovte statsminister Jens Stoltenberg «et Norge for alle» og understreket at vi nå var kommet til et tidsskille.