• Ett år mindre på ungdomsskolen vil bare gjøre det enda hardere å begynne på gymnaset, sier Stine Pettersen. Hun tror forslaget gjør at flere faller utenfor.

Stine Pettersen går i første klasse på Bergen Handelsgymnasium, og synes det er mer enn hardt nok. Forslaget om å kutte et år på ungdomsskolen tror hun vil gjøre overgangen verre.

— For det første blir det hardere jobbing hvis det blir ett år mindre. For det andre blir overgangen til gymnaset tyngre jo yngre du er, sier Stine.

Venninnene Silje G. Oen og Mari Krogshus er enige. - Jeg tror flere vil falle utenfor. Problemet i overgangen fra ungdomsskolen til gymnaset er ikke at det er så mye vanskeligere, men at du har alt ansvaret selv. Lærerne vil at vi skal ha ansvaret for egen læring, men jeg vet ikke om vi er modne nok til å ha det, sier Mari.

— Det blir så lett for å utsette ting, sier Silje. Ett år mindre på ungdomsskolen vil ikke gjøre det lettere.

— Hadde vi hatt mer grenser, bedre oppfølging og strengere lærere hadde det ikke vært noe problem å kutte ett år i skolen. Men slik det er nå, der vi skal styre alt selv, setter det for store krav til oss, sier Stine.

En av begrunnelsene for kuttene er at deler av pensum overlapper, særlig i overgangen mellom ungdomsskolen og gymnaset.

— Det er litt repetisjon, men ikke så mye at det bare kan kuttes ett år, sier Mari.

Venninnen Silje G. Oen mener at kortere skoletid kan hjelpe de skoletrøtte til å holde ut lenger.

— Det kan hjelpe hvis skolegangen er kortere. Ett år er mye, sier Silje.

— Men da må jo pensum presses inn på kortere tid og det blir mer jobbing, innvender Stine.

— Jeg tror at de som er flinke og jobber mye vil klare det kjempebra. Men for flertallet blir det vanskeligere. På vår skole tror jeg det bare er rundt ti prosent som virkelig jobber med skolen, sier Mari.

MYE JOBBING: - Ett år mindre på ungdomsskolen betyr mer jobbing. De skoleflinke klarer seg, men flere faller utenfor, tror (fra venstre) Silje G. Oen, Stine Pettersen og Mari Krogshus.
FOTO: ØRJAN DEISZ