Norges handelshøyskole (NHH) tilbyr studentene både engelsk, tysk, spansk, fransk og japansk. Men pågangen kunne vært større.

— Norske studenter er ikke så interesserte i internasjonale karrierer, sier Sunniva Whittaker, leder ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH. Da blir motivasjonen for å lære språk deretter, mener hun.

Ikke overraskende

Whittaker er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen fra Universitetet i Oslo.

— Dette er et resultat av at språkfagene er blitt neglisjert i skolene. Her stiller Norge seg på siden av utviklingen ellers i Europa. Det blir satset mye på språk i europeiske land nå, sier Whittaker.

Hun mener nordmenn ofte er flinke til å forstå engelsk. Men når snakketøyet skal tas i bruk ute i verden, går vi ofte på trynet.

Når det samtidig skorter på kulturkunnskapen sitter man igjen med et handikap i internasjonalt forretningsliv.

— I mange kulturer uttrykker seg man for eksempel mer indirekte enn det som er vanlig på norsk. Når man ikke får med seg dette, risikerer man å fornærme folk. Da kan man komme dårlig ut i forhandlinger. I tillegg til alt dette er det gjerne et helt fagspråk man bør beherske, sier Whittaker.

Yngre ikke bedre enn eldre

Kombinasjonen høy selvtillit og skrale kunnskaper gjelder tilsynelatende i like stor grad blant studentene som nestorene i næringslivet.

— Det har vist seg at norske ledere er lite interesserte i å lære om andre kulturer, sier Whittaker.

I 2002 presenterte Administrativt forskningsfond (AFF) ved NHH en undersøkelse som viste nettopp dette.

— Å kjøpe inn grammatikkbok er ikke nok. Det krever svært mye å lære et språk, konkluderer Whittaker.