– Hun har ikke gjort jobben sin når hun ikke aktivt har informert Stortinget om legesituasjonen, sier KrFs Ola T. Lånke, etter høringen om legemangelen i Afghanistan.

Han er saksordfører for onsdagens høring i Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité om mangelen på leger hos de norske styrkene i Afghanistan og den såkalte Rosén-saken.

Høyres Per-Kristian Foss og Frps Carl I. Hagen er av samme oppfatning.

– Forsvarsministeren har ikke vært proaktiv. Hun er blitt presset til å informere, sier Foss.

Hagen mener Strøm-Erichsen svarte dårlig for seg på dette punktet.

– Det er hennes politiske plikt å informere Stortinget, fastslår han.

Selv mener Strøm-Erichsen at hun ikke har brutt sin informasjonsplikt, fordi hun aldri vurderte legemangelen slik at den gjorde det uforsvarlig å ha norske soldater i Afghanistan.

– Men dersom Stortinget ønsker å bli holdt orientert om legedekningen, vil jeg selvsagt gjøre det, sa Strøm-Erichsen i høringen.

Avtalen med Rosén

Foruten legedekningen, dreide høringen seg mye om fratredelsesavtalen mellom forsvarssjef Sverre Diesen og den tidligere sjefen for Forsvarets sanitet, generalmajor Leif Sverre Rosén. De to ga vidt forskjellige forklaringer.

Diesen sa at avtalen ble utarbeidet fordi Rosén selv ønsket å gå ut i permisjon og fordi sanitetssjefen i forsvarssjefens øyne ikke gjorde nok for å løse den akutte situasjonen med legemangel, men kun arbeidet med langsiktige tiltak.

– Det var ingen god kombinasjon, sa Diesen, som likevel avviste at han hadde presset Rosén ut.

Rosén fastholdt at det var nettopp det som skjedde etter at han i mai i år gikk offentlig ut og sa at legemangelen i Afghanistan var så prekær at han ikke ville sendt sin egen sønn dit. Kort tid etter ble han kalt inn til en samtale med Diesen.

– Forsvarssjefen sa til meg at han ikke hadde opplevd maken til illojalitet i sine 36 år i Forsvaret. Det var ingen tvil om at de ønsket å bli kvitt meg, forklarte Rosén.

De motstridende uttalelsene fikk flere av komitémedlemmene til å reagere.

– Det var to verdener, men på meg virket Rosén mest troverdig, sa Carl I. Hagen.

– Kunne misforstås

På ett punkt tok forsvarsminister Strøm-Erichsen selvkritikk. Det gjaldt taushetsplikten som Rosén ble ilagt gjennom fratredelsesavtalen, som Forsvarsdepartementet godkjente. Rosén måtte forplikte seg til å tie ikke bare om selve avtalen, men også om «andre forhold knyttet til Forsvaret eller ledelsen av Forsvaret».

Opposisjonen mener det var å regne som et helt uakseptabelt taushetspålegg.

– Det kunne være egnet til å misforstås, erkjente Strøm-Erichsen.

Forsvarssjefen forsvarte seg med at han ikke fant grunn til å sette spørsmålstegn ved formuleringen «fordi den var utarbeidet av jurister».

Larsen, Håkon Mosvold
Larsen, Håkon Mosvold